Bevaringsverdig misjonsfilm

– Sjangeren misjonsfilm er et kulturfenomen som må tas vare på, sier Hallgeir Skretting.

Regissøren vokste opp med misjonsfilm på bedehuset, og nå kommer hans egen dokumentar Film fra Hedningeland.

Filmen starter med en reise til Madagaskar, for å følge sporene etter Gjetergutten Koto – som ikke fikk gå på skole, en av film­ene Skretting kom over da han tok mastergrad på misjonsfilm ved University of London.

– Jeg fikk tak i datteren til misjonæren som laget filmen. Hun ble med til Madagaskar for å finne Koto. Den vanskelige letingen etter den riktige landsbyen er blitt en rød tråd i filmen, forteller han.

LES OGSÅ: Misjonærer var filmpionerer

Julebasar

Interessen for fenomenet begynte for alvor i 1992, da han som filmfotograf var på Madagaskar for første gang.

– Norske organisasjoner var flinke til å dokumentere arbeidet ute i feltet. Det Norske Misjonsselskap hadde en filmansvarlig på alle sine utestasjoner, og Misjonsarkivet i Stavanger er et skattkammer jeg har dratt stor nytte av underveis i prosjektet, forteller han.

I filmen får vi også bli med til den gamle misjonsbyen Stavanger.

– Tidligere var engasjementet her enormt, men i dag måtte jeg lete lenge etter representanter for dem som driver det tradisjonelle kvinneforeningsarbeidet. Men heldigvis fant jeg to flotte damer på Bjergøy i Ryfylke. De er 80 og 93 år gamle, men sitter fortsatt med sitt håndarbeid for å fylle opp premiebordet til ­bedehusbasaren.

Det som var tenkt som en liten bit av filmen, vokste til noe mer.

– De to damene har ett stort prosjekt i livet: Å bidra til å spre evangeliet, og sørge for at barn får gå på skole, forteller Skretting.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han kjenner selv miljøet, og vil ikke gjøre det til noe eksotisk.

– Jeg håper jeg har lykkes i å presentere disse miljøene på en respektfull måte. På femtitallet var misjonsfilmene ett av de få globale innslagene i folks hverdag, og påvirket vårt syn på verden. Men mye har selvfølgelig endret seg i vårt syn på de såkalte hedningene, sier Skretting.

Misjonshistorie

Generalsekretær Jeffrey Huseby i Det norske misjonsselskap gleder seg til premieren på Film fra Hedningeland.

– Vi kan ikke forsvare alt som er gjort i misjonens navn, men må trekke lærdom av historien. Vi må heller ikke glemme at misjonen har vært med på å bygge opp og utvikle kirker og samfunn i disse landene, sier Huseby.

På femtitallet var det kvinneforeninger i hver skolekrets, men Huseby syns vi nå må formidle hva misjonsarbeid er i vår tid.

– Arbeidet består ikke bare av gamle damer som strikker raggsokker, selv om det har vært en ryggrad i arbeidet tidligere, sier han.

Han mener det er viktig å vise at misjonen ikke er imperialitisk.

– I dag samarbeider vi mye med lokale kirker. Utfordringen her hjemme er å engasjere den yngre generasjon, sier Huseby som håper filmen kan innby til økende misjonsengasjement.

LES OGSÅ: Skarpe reaksjoner på misjonsfilm

Samfunnsanalyse

Filmkritiker Per Haddal kjenner misjonsfilm-sjangeren fra tiden før fjernsynet.

– Disse filmene var oppriktige og velmente, og fylte sin funksjon. Samfunnsanalysene var noen ganger litt enkle, men filmene viste at virksomheten hadde sine positive virkninger, også utenom det rent misjonerende, sier Haddal.

– På 50-tallet var dette et gløtt ut i den store verden, i en tid der film var spennende i seg selv.