Bestilte gudløst ‘Til ungdommen’ - Vårt Land
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
177271_.jpg

Nordahl Grieg. Foto:

Kultur

Bestilte gudløst ‘Til ungdommen’

Det ligger ingen religiøse baktanker i «Til ungdommen», viser nylig oppdaget brev fra oppdragsgiveren til Nordahl Grieg.

Diskusjonen om Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» skal med i salmeboka, avgjøres tirsdag på Kirkemøtet. En nylig oppdaget brevkorrespondanse mellom Grieg og «oppdragsgiveren» Trond Hegna, feier enhver religiøs betydning av banen.

– Når Nordahl Grieg skriver «stans dem med ånd», er det ikke ånd i religiøs betydning, men med vitenskap og kultur. Det som min far la vekt på da han bestilte diktet, var nettopp hvordan vitenskap og kultur driver menneskeheten fremover, sier Knut Hegna.

LES OGSÅ: «Til ungdommen» på vei ut av salmeboka

Han er sønn av den radikale Mot Dag-politikeren og pressemannen Trond Hegna som i sin tid bad Nordahl Grieg skrive diktet. Ved en tilfeldighet fant han nylig brevene som ble sendt mellom Nordahl Grieg og Trond Hegna. Her etterlyser faren et optimistisk, framtidsrettet dikt for ungdommen i anledning det nye studieåret i 1936.

– Det er dette oppdraget Grieg svarer på med «Til ungdommen». At et dikt som to ateister blir enige om skal inn i en religiøs sammenheng, synes jeg er svært upassende, presiserer Hegna.

Vid port. Gjennom Trond Hegnas selvbiografi «Min versjon», har det tidligere vært kjent at diktet ble til i et klima der mobiliseringen blant unge mennesker fra Nasjonal samling, bekymret Hegna. I stedet ønsket han å svekke høyresiden i Det norske studentersamfunn. For å møte den situasjonen ville Hegna ha Nordahl Griegs innspill.

– Med dette brevet blir det enda mer spesifikt at diktet er veldig sekulært og ikke har noe i en salmebok å gjøre.

At «Til ungdommen» målbærer grunnleggende tanker fra kristen tro og teologi, har vært blant argumentene for de som vil ha diktet med i salmeboken. Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, har blant annet påpekt at det handler om menneskeverd og rettferdighet, noe man også trenger i en salmebok.

– At kirken er nødt å bruke ateister for å få dekket det behovet begriper jeg ikke. Ved å ta inn diktet synes jeg døren blir litt for høy og porten litt for vid, sier Hegna som også har med seg arvingene etter Nordahl Griegs i ønsket om at diktet ikke skal med i salmeboka.

LES OGSÅ: 'Til ungdommen' fikk knepen salmestøtte i Kirkerådet

Betydningsløs intensjon. Biskop Halvor Nordhaug er blant motstanderne av å bruke «Til ungdommen» som en salme, når Kirkemøtet i dag vedtar det endelige innholdet i Den norske kirkes salmebok. Han tror ikke de nye opplysningene vil få noe å si for utfallet.

– Nordahl Griegs personlige forhold til kristen tro er ikke relevant. Sangen har ingen dimensjon som peker mot Gud, derfor synes jeg personlig ikke det er naturlig å kalle det for en salme. Det er likevel teksten som betyr noe, ikke forfatteren. Hvordan man leser teksten i dag, kan godt ha en annen betydning enn det forfatteren mente.

Dekan ved teologisk fakultet, Trygve Wyller, som på Kirkemøtet har gått inn for å få diktet inn i salmeboken, mener spørsmålet om forfatterintensjonen er en faglig avsporing.

– Det er forstokket litteraturteori fra 1850-tallet, at man skal bedømme en tekst med utgangspunkt i hva forfatteren har ment. Elementær litteraturteori gjelder også for salmer, som får sin endelige mening i møte mellom tekst og mottaker, påpeker Wyller.

Han mener uenighetene om Nordahl Grieg diktet skal med eller ei, handler om ulike typer kristendomstolkninger.

– Hvis man kun tenker at det som er kristent er der det står «Gud» nok ganger, vil jeg si at det finnes haugevis av sanger hvor Gud omtales uten at det har noe i en salmebok å gjøre. I dag gir «Til ungdommen» signaler av livsmot, og få befestet et håp der man akkurat er i ferd med å gå under. Mange opplevde en form for trøstende livsmot i møtet med dette diktet i dagene etter 22 juli, som er tett opp til kristendommens livstolkning.

 LES OGSÅ: Biskopene vil ha 'Til ungdommen' inn i salmeboka

Mer å lese
annonse
Kjøp enkeltutgaver
Kjøp dagens avis Mange av Vårt Lands artikler finnes kun i papirutgaven.

Til topps med groviser

– Jeg er veldig rar, sier trebarnsfaren som er årets mestselgende poet.

– Trist at det gjentar seg

Hovedrollebesetningen i bibelfilmen «Exodus» er omtrent like hvit som i tv-serien «Vikings».

«Moses-filmen rotar seg vekk i ørkenen»

Les anmeldesen av «Exodus».

«En engasjerende, irriterende og utfordrende dagbok»

Les anmeldelsen av pater Kjell Arild Pollestads nye bok.

«Bibelen er for alvor tilbake i skjønnlitteraturen»

Les anmeldelsen av boken «Bibeldikt».

Ser du forskjellen?

Ikke rart «Prinsesser i Bibelen» ble kritisert for å være Disney-aktig, kommersialisert bibelhistorie.

Den store julegleden

I sine stormaktsdager var juleheftene en langstrakt, godviljens hånd inn i de tusen julehjem. Det handlet om dannelse.

Isnende heftig

Folk fra 38 land, som er opptatt av samtidsdans, er i Oslo for å oppleve nordisk dans denne uka. De kaller samlingen Ice Hot.

Ole Paus: – Han var en forrykende kristen

I januar ville Aage Samuelsen fylt 100 år. Det blir feiret med en jubileumskonsert i Ibsenhuset i Skien.

VÅRT LAND - EN BRO MELLOM MENNESKER, TRO OG TANKE