Baklengs inn i bibeltekstene

– Det gjøres stadig nye funn av gammelt materiale som styrker Bibelens tekst, slik vi leser den i dag, forteller Sagrusten som har skrevet boken Det store puslespillet der han jobber seg baklengs gjennom teksthistorien.

Med et skjønnlitterært grep tilnærmer han seg personene som var involvert i de mange viderverdighetene rundt funn og overlevering av bibeltekster. Men boken er først og fremst en populærvitenskapelig tilnærming til det forskningen har frembragt av innsikt rundt bibeltekstene.

Som forfatter, teolog og bibeloversetter har han vært glødende opptatt av det historiske belegget rundt Bibelen.

– Uten denne tekstforskningen ville det vært fritt frem for dem som påstår at Bibelen ble diktet opp på 500-tallet, sier han.

[ Les flere artikler fra vårt litteraturbilag som kom ut 18. november. ]

Ektheten. – Jo flere gamle dokumenter som dukker opp, desto større tillit skaper det rundt spørsmålet om evangelienes ekthet. Nå vet vi at selv de tidligste manuskriptene er sterkt i samsvar med de evangelietekstene vi leser i dag. Bibelen inneholder de suverent best dokumenterte tekstene fra hele antikken. Når det kommer til de indre sannhetene i tekstene, blir det selvfølgelig et spørsmål om tro. Men at tekstene er overlevert på en pålitelig måte, helt frem til vår tid, er tekstforskerne enige om. Kunnskap om dette kan i tillegg være et trosstyrkende element, mener Sagrusten.

Det er gjort 5.850 større og mindre funn av gamle manuskripter til Det nye testamentet. Inntil 1896 gikk de tilbake til rundt år 300. De siste hundre årene har det dukket opp 67 dokumenter som går ennå lengre tilbake i tid.

– Nå finnes det manuskripter som forskerne bekrefter er skrevet så tidlig som mellom år 100 og 200 e.Kr. Da nærmer vi oss originalnedtegnelsene i tid, og disse tidlige versjonene motbeviser teorien om at det foregikk en kraftig revisjon av evangeliene rundt år 300. At det ble gjort store endringer i evangeliene da, er et sentralt element i for eksempel Dan Browns Da Vinci-koden, forteller Sagrusten.

Den viktigste oppdagelsen i forskningen rundt evangelietekstene kom i 1965. Da oppdaget man at Papyrus 75 fra cirka år 200 var bortimot identisk med Codex Vaticanus fra år 350. Det gjorde at teorien om en stor revisjon rundt år 300 måtte forkastes. I dag er det bare 58 av 7.947 vers i Det nye testamentet som ikke er belagt med tidlige tekstfunn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Takk til Dan Brown. Mange spenningsforfattere har drømt om å avdekke noe nytt som kan rokke ved kirkens fundamentale tekster. Men disse konspirasjonsteoriene har ikke tatt hensyn til de eldste tekstfunnene.

– Det er ikke rart at de finner disse historiene spennende. Men de apokryfe evangeliene (etter Filip og Maria Magdalena for eksempel), er skrevet senere. De var datidens spenningslitteratur og har ikke samme historiske tyngde, mener Sagrusten som likevel takker forfattere som Dan Brown får å ha satt temaet på dagsorden.

Sagrusten mener teksthistorien er et underkommunisert område.

– Det er bare fint at tematikken dukker opp i underholdningslitteraturen, det gjør det lettere å nå frem med mer dokumenterende litteratur om emnet. Jeg ønsker å nå bredt, og håper boken kan kommunisere med folk som ikke kjenner stoffet fra før, sier Sagrusten.

Bibeloversetteren har en sterk lengsel mot kildene.

– Det er en berusende følelse å få kunnskap om noe ingen andre vet, men det er noe som forhåpentligvis vil endre seg nå – hvis jeg lykkes i å formidle innsikten i dette spennende feltet, håper Hans Johan Sagrusten.