– Ateister er humørløse

– Til min egen overraskelse har jeg endt opp med spørsmålet om kirken – som millioner har forlatt – har endret seg eller om den er trofast mot sin gamle lære, sier han i et intervju med avisen Die Zeit. Jeg har skrevet en roman som tar utgangspunkt i aktuelle, kirkelige debatter.

Harris har studert livet i Vatikanet. Men understreker at han ikke har skrevet noen skandaleroman.

Hva skjer?

Harris minnes de to siste pavevalgene, hvor han spurte seg: Hva er det som rører seg i hodene på kardinalene som opptrer sammen med paven.

– Vi ser de glade, strenge, listige ansiktene – men hva skjer inne i dem? – spør forfatteren i et intervju med tyske Die Zeit.

LES OGSÅ: Menneske­ mot ­system i filmen «Jeg, Daniel Blake»

Levende kraft

Harris innrømmer at han ikke har lest Bibelen siden skoledagene.

– Det som virkelig gjør inntrykk på meg, er hvor levende personen Jesus Kristus trer frem fra sidene – det han gjorde, det han sa. – Som verken troende eller kirkegjenger, har det vært viktig for meg å sette seg inn i kardinalenes liv og hva som får dem til å mene at Jesus Kristus er en levende kraft i dag. Ellers kunne jeg ikke fortalt hvorfor det strides som det gjør rundt Guds stedfortreder – hvordan man skaper intriger og likevel setter sin tillit til Den hellige ånd, sier han til Die Zeit.

Feilbarhet og Gud

– Jeg er jo også på sett og vis en «troende», sier Harris. – Jeg tro på tvilen. Og jeg er overbevist om at kirke som tilber seg selv, går til grunne. Det som interesserer meg, er maktens mekanismer – i kirken. Konflikten av menneskelig feilbarhet og Gudsideal, slik vi også opplever det blant kirkens øverste, eksisterer naturligvis også i den sekulære sfære. Ikke noe menneske klarer alltid å være tro mot sine idealer.

LES OGSÅ: Kristne ba Inga Marte Thorkildsens bønn i Domkirken

Genialt unntak

Die Zeit minner Harris på at han kommer fra nyateistenes hjemland – Dawkins og Hitchens. Harris svarer:

– Jeg synes ateistene er kjedelige og humørløse. De fornekter at det finnes en dimensjon som ikke kan måles. Hitchens var et genialt unntak.

LES OGSÅ: Jakten på nasjonal identiet