I dag er det Trettandagen. Det er den første av merkedagene som markerer avslutningen av jula i norsk tradisjon. Dagen kalles også Hellig tre kongers dag, og vi minnes denne dagen de tre vise menn som kom til Jesusbarnet med gaver.

– Men Den norske kirke hadde Hellig tre kongers dag allerede søndag. Hva har skjedd?

– Vi må helt tilbake til 1700-tallet for å finne Hellig tre kongers dag som helligdag i Norge. Den gangen var det i pietismens og opplysningstidens ånd en gjennomgang av antallet høytidsdager. Man mente at det var for mange festdager. Da forsvant blant annet alle 3. dagene, og Hellig tre kongersdagen, forteller førsteamanuensis Jan Schumacher ved Menighetsfakultetet.

Misjon. Mange steder markerer de likevel dagen på den 6. januar. Selv husker han fra sin oppvekst i Tromsø at 6. januar var dagen for en stor fest i Misjonsselskapets forsamlingshus.

Svenskene. Men om dagen gikk fløyten som helligdag her til lands, har den holdt seg i vårt naboland i øst. Svenskene har fri i dag, og kirkene holder gudstjenester. Den ortodokse kirke feirer dessuten sin jul i dag, og barna får gaver.

Epifani. Hellig tre kongers-dagen er knyttet til en av de eldste kristne høytidene, Epifanifesten til minne om Jesu fødsel og dåp. Fra åpningen av den middelalderske diktsyklusen Draumkvedet vet vi at 6. januar var kirkedag i Norge:

«Han la seg ned om Joleftan, sterkan svevnen fekk. Vakna 'kje før om Trettandagjen, då folkje åt kyrkjun gjekk?»

Hølen. Nå er det ikke stort igjen av Hellig tre kongers-festen i norsk folkeliv. Med et ettertrykkelig unntak: I Hølen i Akershus har de bygget opp en tradisjon for å feire denne dagen. Slik beskriver Hølen-borger og forfatter Tor-Åge Bringsværd hva som skjer:

«Vi møter frem på torvet utkledd som hyrder, sauer, kameler og ørkenvandrere. Det store juletreet slukkes – i stedet tennes fakler og levende lys. I flokk og følge, med basuner og trompeter – og med en stjernebærer i spissen – vandrer vi så i munter prosesjon omkring i landsbyen og avlegger et besøk hos hver av De tre kongene. Her – i deres midlertidige leire på tun og gårdsplasser – vanker det både varm gløgg og annet godt...»

Kruttsterkt. En spesiell type stearinlys hører også til på Hellig tre kongersdagen. Det er naturlig nok tre-armet, og i tillegg var det fra gammelt av lagt inn litt krutt i bunnen, slik at når lyset brant ned, skjedde det med et smell. Da skulle man formodentlig ikke være i tvil om at nå var jula slutt.

En ettertrykkelig markert avslutning måtte trolig til, for folkelig diktning sier «Nå er'e jul igjen, og nå er'e jul igjen, og jula varer helt til påske! Å nei, det ække sant, å nei, det ække sant, for derimellom er'e faste.». Og de som ikke kom seg tilbake til striskjorta og havrelefsa 6. januar, hadde en siste frist ei uke seinere: «Tjuende dags Knut feier jula ut.»

– Hvem er Tjuende dags Knut, museumskonsulent ved Maihaugen, Kirsti Krekling?

– Han var en hertug i Danmark på 1100-tallet. Knud Lavard ble drept 7. januar i 1131. I 1169 ble han helgenkåret. Det er trolig fordi minnedagen hans faller sammen med trettendagen at han er blitt en del av tradisjonen. Skikker som er knyttet til hans navn er kjent i hele det nordiske området, og det er forbundet både med trettendagen og tjuendagen.

– Hva var poenget med å ha en slik markert slutt på jula? Var det straff forbundet med å la jula vare?

– Vi kjenner ikke til at det har vært knyttet sanksjoner til dette. Men vi vet at jula varte lenge i det gamle bondesamfunnet, og at det hang sammen med at det passet godt i forhold til en del av det tunge arbeidet mange hadde på den tiden. Det var regler for når visse typer arbeid skulle gjøres og ikke gjøres. Eksempler på slikt som ikke skulle gjøres i jula, var mosekjøring, tømmerhogst, karding og spinning, kjerning, fiske og fangst. Folk som hadde slikt tungt arbeid, kunne trenge to-tre uker ferie i denne mørke, kalde årstiden, sier Kirsti Krekling.

Minner. Hun har selv gode minner fra oppveksten på et lite småbruk, der juleferien føltes stor og lang og det var god tid til å være ute og gå på ski, lage snølykter og hoppbakker – ofte i samvær med de voksne som også hadde fri i denne tida.

Nå er det nye tider. Julefeiringen starter tidligere og varer ikke så lenge. Men de som vil tviholde på jula, har altså kulturelt belegg for å holde jul enda ei uke.