Redaktøren av Dagen har kjøpt billett til kveldens filmpremiere på Lillehammer der han er for å dekke Kirkemøtet for den kristne avisa i Bergen. Bok nummer seks i Potter-serien, som lanseres på norsk i morgen, har han allerede lest på engelsk.
– Jeg får skrike meg løs fra Kirkemøtet. For denne filmbegivenheten vil jeg ikke gå glipp av, sier han med smil og forventning i stemmen.
– Enkelte kristne miljøer mener at historiene om Harry Potter formidler vranglære og gudsbespottelse. Hva sier du til dem?
– Protesten deres kan jeg forstå, rent psykologisk. Da bøkene slo igjennom, var jeg sjøl der. Tenkte: Æsj, bare en ny New Age-bølge! Fire kapitler ut i første bok hadde jeg skiftet mening, bekjenner Odd Sverre Hove.
– Hva fikk deg til å endre syn på saken?
– Jeg innså at forfatteren JK Rowling ikke flørtet med okkulte fenomener. Snarere var det snakk om elegant bruk av litterære virkemidler for å skape en spennende fortelling om store etiske spørsmål, sier redaktøren.
– Min første reaksjon var forhastet og grunnlagt på fordommer. Ett av de store temaene i denne romanserien er nettopp å nedkjempe fordommer, legger han til.
Hove framhever rektor Humlesnurr og skolepiken Hermine som de dyktigste til å avsløre egne fordommer. Også bøkenes helt, Harry, blir stadig konfrontert med sine forutinntatte holdninger som han må bekjempe for å komme videre.
– I mange land vokser en hel generasjon ungdommer nå opp i selskap med Harry Potter og modnes sammen med han. Dette er etiske dannelsesromaner av ypperste merke, anerkjenner Odd Sverre Hove.

Sovende drager. Han mener forfatteren Rowlings andre store budskap antydes i den latinske teksten på våpenskjoldet til trollmannsskolen Galtvort. Oversatt lyder det: Kil aldri en drage som sover.
– For hvilken drage er det man for all del må unngå å vekke? Jo, den dragen som hyler opp og slår alarm hver gang de store livsspørsmålene stilles. Men forfatteren lurer seg med dristige skjønnlitterære grep rundt den sovende dragen og får barna til å reflektere over de viktige temaene likevel, konstaterer Hove.
I boka Harry Potter og Halvblodsprinsen som lanseres på norsk i morgen, må Harry slåss mot flere drager enn i noen av de andre bøkene. Den onde fyrst Voldemort som ikke har kraft nok til et eget liv, klynger seg stadig til en maktposisjon i de levendes verden ved å stykke opp sin sjel og klebe den til personer og gjenstander.

God kristen ambisjon. – Å leve som et helt menneske, er en god kristen ambisjon. Forfatteren får indirekte fram en advarsel ved å vise at den som deler opp sin sjel, selv blir et redskap for ondskapen, sier Odd Sverre Hove.
Han ser ingen nyreligiøse tendenser i denne litteraturen. Men berømmer JK Rowlings kunnskaper om middelalderens kristne forestillingsverden og symboler, som hun bruker elementer av sine medrivende historier om Harry Potters eventyr.
– Kristen alkymi, for eksempel, som røft forstått og overført på etikk går ut på at det uedle mennesket kan renses og foredles til rent gull, spiller hun intelligent på. Så langt er det ingen tydelig Kristus-figur i bøkene, men historiene rommer bilder på at det kristne mennesket må oppdras gjennom prøvelser, eller for å si det bibelsk, gjennom kors og trengsel, sier han.

Psykologer. Til de siste dagers medieoppslag om engelske og norske psykologer som advarer om at den nye Harry Potter-filmen er for skummel for noen barn, kommenterer Hove:
– En basal problemstilling som gjelder all barnelitteratur. Like grunnleggende er det at barn søker det som er litt skremmende, som kanskje er en del av det og modnes og utvikles. Jeg tror 11-åringer normalt tåler det som måtte komme i denne filmen, men så unge barn bør ha med seg voksne på slike filmer. Det gir en trygg ramme rundt opplevelsen i kinosalen, som dessuten lettere kan forstås og bearbeides i fellesskap gjennom samtaler etterpå.
– Psykologer møter nok de mest sårbare barna, og det er viktig at autoriteter taler denne gruppens sak og advarer mot mulige skader av en film som får så mye oppmerksomhet og derfor svært mange barn kommer til å se. Foreldre kjenner ungene sine og kan best vurdere, og bør vurdere, hva de har godt av å være med på. Men dagens barn er vant til å takle sterke bildemedier, tror Hove.