Olav Egil Aune anbefaler:
Erling Kittelsen: Diktet løper som en by (Aschehoug)
Først Kittelsens Diktet løper som en by - en diktsamling som virvler meg ut i rommet, tar meg igjen og lar språket og dansen (som en må være med på) føre meg videre. En bok med tentakler mot Asia, Afrika og land og riker - og som skrives midt i Norge. Alle nominasjonskomitéer bør ta i denne.
Francoise Dolto: Alt dette skjedde - psykoanalytiske samtaler om evangeliene (Arneberg forlag)
Boken Alt dette skjedde - psykoanalytiske samtaler om evangeliene handler om psykoanalysen anvendt på evangeliene og omvendt.
Karl Gervin: Har kirken mistet sin hukommelse (Pax forlag)
Karl Gervin mener kirken har tapt sin klang med sin angst for symboler og bruken av dem.
PROTOKOLL: Hvilken bok vil du anbefale?
Karen Frøsland Nystøyl anbefaler:
Erland Kiøsterud: Det som lever (Oktober forlag)
Det er de små ordene som er de store. Det er Erland Kiøsteruds bok Det som lever et bevis på. Det handler om natur, om far og datter som står steilt mot hverandre i en vannkraftutbyggingssak som vil gripe omfattende inn i landskapet der de bor. Far vil bygge ut, datter er miljøaktivist. Men vel så viktig er det som skjer inne i far og datter: Lengselen etter den andre, prinsippene de ikke kan vike fra, kjærligheten de likevel har til hverandre. Det er brutalt, vakkert og fatalt. En liten bok som gjør inntrykk.Det som leverer siste del av Kiøsteruds trilogi om det moderne Norge. Det er kan hende også hans siste bok. Å leseDet som leverblir en enda sterkere opplevelse når man vet at forfatteren er alvorlig syk. For større kjærlighet til livet skrives sjelden ned.
Odd W. Surén: For hva det er verdt (Aschehoug)
Finn frem denne boka, møt Jan Olav Valen Grinde. En ensom kar med skog og jord, en kar full av humor og selvironi - men altså bitende ensom. Eller: Møt naboen din: Jan Olav Valen Grinde kunne like godt vært ham. Her får du vite hvordan han har det. Hvordan han ser på deg - og på seg selv. Surén skriver som alltid klokt, underfundig og humoristisk, men også alvorlig om aldrende ensomhet. Her er de mest fantastiske utlegninger og ramsalt humor. Så les!
Tor Åge Bringsværd/ Lisa Aisato: Tambar er et troll (Barne-bokapplikasjon fra Gyldendal)
Når Ipaden kommer til Norge, bør du skaffe deg Gyldendals første barnebokapplikasjon, barnebokenTambar er et trollav Tor Åge Bringsværd. Det er en morsom leseopplevelse! Særlig fordi Lisa Aisatos fine, fine illustrasjoner kommer til sin rett, og fordi du vil se at barna synes det er kjempekjekt. Til og med kjekkere enn å spille spill på ovennevnte maskin! Og det har vel en verdi - en ganske stor en, faktisk. Barna kan bla frem og tilbake i boken selv, geleidet av Bringsværds rolige stemme. Applikasjonen gir en følelse av at barneboken kommer til sin rett på en digital plattform - ikke som en erstatning for å lese papirboken, men som et supplement.
NETTMØTE: Bibliotekarer hjelper deg med å finne rett julegavebok nå
Liv Riiser anbefaler:
Orhan Pamuk: Uskyldighetens museum Oversatt av Bernt Brendemoen (Gyldendal)
Orhan Pamuks første roman etter Nobelprisen handler om forelskelse, utholdenhet og Istanbul. En tekst full av sødme, humor og hengivenhet overfor dagliglivets detaljer og tyrkisk mentalitet.
Sándor Márai: Eszters arv Oversatt av Kari Kemény (Solum)
Denne lille romanen handler om én ettermiddag, men også om et livslangt drama. Eszter blir oppsøkt av sin ungdoms kjærlighet og ser tilbake på forholdet til en mann hun vet er en bedrager. Teksten er knapp, konsentrert og fylt av mørk skjønnhet.
Sofi Oksnanen Utrenskning Oversatt av Turid Farbregd (Oktober)
Estlands historie sett fra et kjøkkenvindu. Den aldrende Aliide har lært seg å snu kappen etter det politiske klimaet, mens den unge Zara er på flukt fra et liv som sexslave. I en skarpskåren tekst skildrer Oksanen sovjetregimets konsekvenser for enkeltmennesker.
Alf Kjetil Walgermo anbefaler:
Thure Erik Lund: Straahlbox (Aschehoug)
Ingen skriv som Thure Erik Lund i den norske samtidslitteraturen. Med eit enormt språkleg trøkk og overflod av originale tankar og idear, utviklar Lund denne gongen ein roman som påstår å vere skriven av ein kunstig intelligens fleire hundre år fram i tid. Lund set både forfattar- og forteljarinstansen kraftig i spel, og utfordrar både språkleg og tematisk. Straahlbox innheld til og med eit utkast til ein alternativ teologi, med teknologien som den nye gud. Ikkje ei bok for alle, men definitivt for dei som vil bryne seg på det mest innovative innan norsk skjønnlitteratur i dag.
Geir Gulliksen: Forenkling (Aschehoug)
Få norske forfattarar skriv så godt om moderne parforhold som Geir Gulliksen. Ikkje minst klarer Gulliksen å skrive inn ein ekstrem, og ekstremt vakker, sensibilitet i mannspersonane sine. Den same sensibiliteten gjer seg gjeldande i språket, som er både prøvande og poetisk. Forenkla, kunne ein også seie, med eit vell av nyansar i dei enkle setningane. Forenkling er blitt ein rik tekst, med ein særeigen intensitet. Gulliksen skriv så presist at det iblant er litt skremmande. Eg kjenner meg avslørt, ofte til detaljnivå.
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned (Tiden)
Gaute Heivoll har skrive historia om ein pyroman som herja i heimtraktene hans det året han vart fødd og døypt. Samtidig har den unge forfattaren skrive ei glødande historie om seg sjølv. Først og fremst utmerkjer Heivoll seg som ein svært dyktig forteljar. Han skriv både presist og medrivande, er utvungen litterær, samtidig som boka også har element frå thrillerromanen. Spennet hjå Heivoll er både stort og gjenkjenneleg, ikkje minst for kunstnarsjeler med bakgrunn frå bedehusland.
Eigil Steinsfjord anbefaler:
Benedicte Meyer Kroneberg: Ingen skal høre hvor stille det er (Cappelen Damm)
Benedicte Meyer Kroneberg skriver om sinnslidelse i sin debutroman. Den handler om hvordan en sinnslidende kan koma til å invadere alle de hun lever sammen med. Vi møter barnet Hanna, hvordan ho gjør alt for å leva lojalt mot moren sin. Ingen skal høre hvor ensomt hun har det. I voksen alder sliter ho fremdeles med vanskene fra barndommen. Samtidig stiller romanen spørsmål om i hvor stor grad vi har rett til å leva våre liv uten å være tynget av dårlig samvitighet.? Boka skildrer en løsrivelsesprosess på en svært innsiktsfull måte.
Øystein Franck-Nielsen: Fanget – Tre år i Hitlers dødsleire. Alf Knudsens utrolige historie (Gyldendal)
Vårt Land- journalisten Øystein Franck Nielsen har skrevet en bok på grunnlag av intervju med Alf Knudsen som tilbrakte tre av sine ungdomsår i Hitlers dødsleire. Hva skjer med mennesker i en krigssituasjon? Hvordan kunne det gå til at såkalt normale tyskere utviklet slike bestialske sider som skildret her? Og hva er det som gjør det mulig for fanger å overleve under slike forhold. Boken viser medmenneskeligheten som lever bevart på tvers av alle grusomheter.
Johannes Morken anbefaler:
Daniel Mendelsohn: Forsvunnet (Forlaget Press)
Den viktigaste boka eg har lese, er Daniel Mendelsohns Forsvunnet. Ein sekulær New York-jøde på jakt etter sanninga om seks slektningar som vart borte i Holocaust. Han finn rykte og sanning, folk som snakkar - og som ikkje vil snakke . Seks av seks millionar får eit minnesmerke.
Raja Shehadeh: Til fots i Palestina (Aschehoug)
Utan samanlikning elles: Eit landskap på Vestbreidda vert borte av busetnader og israelske vegar. Raja Shehadeh tek oss med Til fots i Palestina.
Espen Søbye: En mann fra forgangne århundrer (Oktober forlag)
Espen Søbyes murstein om legen og fråhalds- og steriliseringsaktivisten Johan Scharffenberg: Med sin forakt for svake vart han likevel anti-nazist. Men delar av menneskesynet til En mann fra forgangne århundre er kanskje ikkje så forsvunne?
Arne Guttormsen anbefaler:
Hilary Mantel: Ulvetid (Press forlag)
Historiske romaner har vært ute helt til Hilary Mantel skrev Thomas Cromwell ut av historiebøkene. Ulvetid har det du ønsker deg av en moderne roman samtidig som en avgjørende brytningstid kommer nær.
Karl Ove Knausgård: Min kamp (Oktober)
I 2010 som i fjor, er det vanskelig å gå utenom Karl Ove Knausgårds Min kamp. Ikke siden Beatles, har jeg befunnet meg i butikken på utgivelsesdagen. Hans kamp er på en måte blitt min, samtidig som en får kløe av at så mye banal hverdag kan bli stor litteratur.
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned (Tiden)
Det selvopplevde får vi også i Gaute Heivolls inntrengende roman Før jeg brenner ned. Aldri har en farmors knappe dagbok, en pyromans forvirrede sinn og en forlatt hjembygd fått en mer hengiven oppmerksomhet.
LES VÅRT LANDS BOKSPESIAL PÅ PAPIR. Den kan du kjøpe i PDF her.
