Kultur

År 33: Pinse­festen 
ødelagt av opptøyer


Mens titusener av jøder feiret førstegrøden på og i nærheten av Tempelplassen, slo skremmende stormkast ned i Tempelet. Bli med tilbake til den aller første, kristne pinsen.

Hvordan artet den første, kristne pinsen seg? Vårt Land har gjort et forsøk på å formidle det til våre lesere. Bli med tilbake til år 33:

PINSE, DAG 1 – ILD OG STØY

Det skjedde på formiddagen mens pinsefesten var på det mest hektiske. Tempelet og plassen utenfor var fylt av mennesker da det blåste opp i orkans styrke og folk knapt sto på føttene. Vinden ble fulgt av en voldsom lyd. Mange av dem vi spurte etterpå var overbevist om at det var verdens ende. Noen hadde også hørt om omstendighetene da en merkelig opprørsleder, Jesus fra Nasaret, ble korsfestet femti dager tidligere. De som kjente til hendelsen visste at noen av de samme værfenomenene viste seg da, og satte det i forbindelse med dette.

LES MER: Peter: Har ikke alltid vært like sterk i troen som i kjeften

Fulle eller sinnsyke?

Etter en tid, kort eller lang, det er det ingen som husker, kom et titalls menn som hadde levd sammen med Jesus og som mange kjente fra oppstyret rundt dem der de fór, ut fra Tempelet, som lokalt gjerne kalles «Huset». De var sammen med rundt hundre andre. Da stormen hadde lagt seg, oppførte de seg merkelig, noen mente de var fulle, andre at de var sinnssyke. Men akkurat det la en ikke så mye i, siden de hadde oppført seg merkelig før.

Da det første sjokket hadde lagt seg, viste nye, underlige ting seg: Folk på plassen begynte å merke at små flammer nærmest satt på hodet til dem som kom ut av Tempelet. Samtidig begynte de å snakke på forskjellige språk. Noen mente at ­de hørte sitt eget språk, andre mener at de hørte andres språk, men at de forsto hva som ble sagt.

– Da jeg fikk satt meg og tenkt meg om, kunne hendelsen minne om da Gud åpenbarte seg for Moses i Sinai-ørkenen, sier en av de kapadokiske pilegrimene som er i Jerusalem på grunn av pinsefesten.

Han refererer til noen av de samme naturhendelsene, om enda sterkere: lyn, torden og røyk.

– Og jeg tenker, sier han – «er det Gud som er på ferde? Er det noe nytt han vil si oss?» Jeg kan ikke skjønne at det har med straff å gjøre, for ildtungene var et vakkert syn. Jeg vet ikke. Jeg er ganske fortumlet, ja, egentlig nokså uvel. Kameraten min er bare forvirret.

Nye styrker

Alt skjedde mellom ni og tolv på formiddagen, og tempelvaktene innhentet stadig nye styrker for å holde orden på hordene av folk som ville inn i Tempelet. De forberedte seg også på at nye, uventede ting kunne skje. Romerske soldater, som ikke hadde det store behovet for å være altfor synlig i bybildet når jødene feiret, strømmet til fra sine «skjulte» posisjoner bak hushjørnene.

Dåp og renselse

Da det roet seg, trådte noen fram – antakelig noen av dem som hadde fulgt Jesus, og en av dem, angivelig kalt Peter, begynte å snakke. Siden den alminnelige oppfatningen var at de var gale, roet denne Peter ned forsamlingen og sa at det var ingenting å være redd for. Tvert i mot mente han at det var en gledens dag siden Gud ikke bare talte til Moses, men nettopp denne dagen til alle mennesker, akkurat – som han sa – slik profeten Joel hadde sagt skulle skje.

Folk på Tempelplassen ble synlig oppildnet av den lange talen, og ­de mest observante mener at et sted mellom to og tre tusen mennesker lot seg inspirere til dåp de mange renselsesbadene ved Tempelet.


HVA VAR DET SOM SKJEDDE?


Maria Magdalena, medvandrer

– Jeg er sikker på at det er Gud og at Peter snakker sant. En dag åpenbarte Frelseren seg for meg, bare for meg viste det seg. Da sa han: «Vær velsignet fordi du ikke tviler når du ser meg. For der forstanden er, finnes skatten.» Jeg opplever det som skjedde i Tempelet pinsedag som Frelserens gjerning, siden jeg kjente mye av det samme jeg kjente da han viste seg for meg. Da jeg spurte om denne forstanden, sa han at Ånden bor i sjelen, og at gjennom den skal vi forstå. Han sa også noe jeg ikke forsto: «Du skal ikke oppfatte det verken med sjelen eller ånden, men gjennom den forstanden som ligger midt i mellom dem». Jeg er yr av glede.


Julius, romersk soldat

– Dette har jeg ingen tanker om. Jeg er en nøktern sjel og velger å kalle det et uvær som har fått noen til å  gå fra forstanden og skape opprør mot tempelvakter og de jødiske prestene. Det ligger ingen fare i det. Samtidig var det noe underlig, en merkelig og tett atmosfære som vanligvis ikke forbindes med uvær. Jeg vet ikke, den som lever får se. Vi er bare keiserens ordensvern i dette landet.


Pontius Pilatus, guvernør

– Hvis dette har med jøden Jesus fra Nasaret å gjøre, skjønner jeg ingenting. Han var en stakkar og slett ingen mirakelmann. Jeg lobbyerte for å få satt ham fri for halvannen måned siden, men – må jeg innrømme
– turte ikke å gå videre, da ville både keiseren og jødene vendt seg mot meg. Kanskje var jeg for svak? Det er ikke til å begripe at noen kan sette hendelsen for to dager siden i forbindelse med Gud og denne Jesus. Bare fantasi. Skjønt noe uroer meg, akkurat som det gjorde den gangen.


LES FLERE SAKER OM PINSEOPPRØRET: Bli med tilbake til Jerusalem år 33

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur