Tittelen Aldri tilfreds er ikke tilfeldig valgt. Aurora ser mørkt på det meste, enten det er hår, religion, kyssing eller skolen. Hun er tenåringsjenta med en irriterende skoleflink lillesøster og en irriterende kul storesøster. Hun føler seg misforstått av alle, både skolen, foreldrene, venninnene og gutter. Aldri tilfredsgir et innblikk i Auroras dagbok, ført i pennen av den franske forfatteren Marie Desplechin.

«Det er ikkje særleg smart å utveksle spytt på offentleg stad, det er antihygienisk og verkar skremmande på andre,» skriver Aurora når hennes nye kjæreste har kysset henne mot hennes vilje. Hele boka er gjennomsyret av en sarkasme og pessimisme som du bare finner hos tenåringsjenter, men sarkasmen er skarp og treffende og gjør boka til en fornøyelig leseropplevelse. Boka er fri for lange, dvelende skildringer, tankespinn og sidespor, noe som gjør den lettlest og forfriskende. Desplechin er rett på sak, og noen dager har ikke Aurora annet å melde enn: «Eg har sett meg i spegelen. Eg trur håret mitt er anorektisk.»

Misforstått. Aurora føler seg annerledes og misforstått og finner stadig nye forklaringer på hvorfor hun ikke er som alle andre. Når hun leser en artikkel om overintelligente barn og hvordan de ofte virker dumme fordi de blir misforstått i skolesystemet, blir hun overbevist om at hun egentlig er overintelligent uten å ha visst det selv.

«Dei er sinnsjukt dårlege, til og med. Og korfor det? Fordi dei er så intelligente at dei kjedar seg. Dei mister interessa. Dei duppar av. Meg på ein prikk. Eller, så utruleg som eg kjedar meg, er eg sannsynlegvis overintelligent. Det må eg skunde meg å fortelje til foreldra mine. Tenkjer dei blir letta, stakkars».

Emo. Aurora representerer emokulturen. Hun har ikke nødvendigvis mørke klær og tung pannelugg, men hun preges av den samme dysterheten og hjerte-smerte-fokuset som preger mye av dagens tenåringskultur. Heldigvis tipper aldri dysterheten over i det depressive, og forfatteren setter Auroras konstante negativitet så på spissen at det blir morsomt der det fort kunne ha blitt trist.

Tenåringsjenter kan sikkert kjenne seg igjen i Auroras frustrerende følelse av at alle er imot henne. Vi andre kan mimre om da vi var tenåringer og være glade for at den tida heldigvis er over.