Stor bok om Jesus

I floraen av bøker om Jesus, rager Hans Kvalbeins nyeste bok over det meste.

Terningkast:

Coen-brørne om Gud

Film Joel og Ethan Coen fortel ei moderne Job-historie. Med sedvanleg mørk humor. Les mer

Terningkast:

Samspilt duell

Musikk Ingen gjør Arve Moen Bergset rangen stridig i Geirr Tveitts hardingfelekonsert. Les mer

Terningkast:

Med Haakon gjennom livet

Bøker Biografien om Haakon Lie er en fin bok om en fin fyr. Noe annet ville nesten ha vært høyst upassende.

Les mer

Terningkast:

Figarofest

Teater Den Norske Opera har skapt en gjennomført og fengende bryllupsfest for Figaro. Les mer

Per Eriksen
Publisert 17.02.2009 kl 11:50 Oppdatert 25.02.2009 kl 15:34

Tips en venn på e-post:

Hans Kvalbein har skrevet et standardverk i norsk teologi, mener anmelderen. Foto: Lars O. Flydal

Bok teologi

  • Hans Kvalbein
  • Jesus. Hva ville han? Hvem var han?
  • En innføring i de tre første evanglienes budskap
  • Luther forlag
  • Anmeldt av Per Eriksen

Det er mer enn 25 år siden Hans Kvalbein tok sin doktorgrad på en avhandling om Jesus og de fattige. Han har skrevet kommentarer til både Matteus (Bibelverket), Lukas og Johannes. Det er et langt forskerliv som ligger bak hans nye og monumentale bok om Jesus.

Denne gangen er det de tre første evangeliene som er grunnlaget for Kvalbeins bok. Dette handler rett og slett om synoptisk kristologi.

Hans Kvalbein påpeker selv at det ikke finnes mange slike forskningsbaserte framstillinger av synoptisk teologi. De tre evangeliene har jo alle sine særpreg, sine siktemål og målgrupper. Likevel er de så nær beslektet stoffmessig og i fortellingsstrukturen at de nettopp lar seg «se sammen» som jo er grunnbetydningen av ordet synoptisk. Hans Kvalbeins hovedsikte er å gi et så utfyllende bilde som mulig av hvem Jesus var og hva han ville, på bakgrunn av bildet eller bildene som tegnes i de synoptiske evangelier.

Autentisk. Som en innledning gir han et svært nyttig, og relativt grundig, riss av Jesus-forskningens historie. Nyttig er det ikke minst for de av oss som synes det ikke alltid har vært like lett å få oversikt over denne historien. Kvalbein gir også en god oversikt over de historiske kildene vi har til Jesus utenom kristne kilder. Ikke overraskende konkluderer- han med at de synoptiske evangelier- er de eldste og beste kildene vi har å forholde oss til. Det er vanskelig å finne fram til et mer autentisk Jesusbilde enn det vi møter her.

Guds rike. I selve gjennomgangen av den synoptiske framstillingen av Jesu forkynnelse og lære, finner Kvalbein to klare hovedpunkter. Det første dreier seg om forkynnelsen av Guds rike, og det andre om hans etiske forkynnelse. Det vil føre altfor langt å gå inn på enkeltpunker i framstillingen i en bokanmeldelse. Men interessant er det at Kvalbein avviser den vanlige forestillingen om at begrepet Guds rike handler om Guds kongsmakt.

Tvert imot viser han at den tradisjonelle oversettelsen «rike», som gir konkrete assosiasjoner i retning av et landområde og et tilhørende folk, best gjengir uttrykkets mening i evangeliene. Jesus taler selv aldri om Davids rike som kommer, bare om Guds rike.

Tanken om at Gud er konge har ingen vekt i Jesu forkynnelse. Der er Guds rike først og fremst en frelsesgave som gis til menneskene. Kvalbein viser også hvordan dette riket samtidig både oppfattes som nærværende og som framtidig i evangeliene.

Mellom hovedavsnittet om Guds rike og framstillingen av Jesu etiske forkynnelse, har Kvalbein et eget kapittel om Fader Vår. Denne bønnen blir stående som en bro som forbinder de to hovedemnene.

Trussel. Den siste delen av boka vil gi svar på spørsmålet om hvem Jesus var. Her har Jesusforskningen gjennom de siste 200 år gitt atskillige ulike svar, fra kynisk vandrefilosof til politisk opprører og eskatologisk domsprofet. Interessant bringer Kvalbein inn den nyeste forskningen representert ved Larry Hurtado som har tatt et omfattende oppgjør med arven fra den religions-historiske skolen.

Hurtado spør hvor tidlig det kan påvises at Jesus var gjenstand for religiøs tilbedelse i urkirken, og han sannsynliggjør at allerede de arameisk-talende Jesus-tilhengerne i Jerusalem ga Jesus en guddommelig rang som av andre jøder ble følt som en trussel mot bekjennelsen til den ene Gud.

Guddommeliggjøringen av Jesus var altså ikke noe som skjedde relativt sent i kirkens tilblivelse. Tvert imot oppsto tilbedelsen tidlig og spontant som en reaksjon på de dyptgripende erfaringene som disiplene gjorde da de møtte Jesus som den oppstandne.

Dyptpløyende. Hans Kvalbein har skrevet en grundig og dyptpløyende bok om Jesus slik han framstilles i de tre eldste evangeliene. Den gir solid og faktabasert kunnskap som kan trenges i en tid hvor det produseres mengder av lettvinte teorier om hvem Jesus egentlig var.

Dessverre blir neppe Hans Kvalbeins bok en bestselger på linje med en del sensasjonsbøker, men den bør i det minste finnes i bokhyllen til folk som har sans for historie og solid teologi. Min ringe profeti er at den vil bli stående som et standardverk i norsk teologi innenfor synoptisk kristologi og Jesusforskning for mange år framover.

Aktor: – Valle-presten bør dømmes for falsk forklaring

Kristenliv – Soknepresten lyver, hevdet politiadvokat Arne Kjønstad i sin prosedyre i Valle tingrett i går. Les mer

– Jesus ville ikke hatt biskoper i Overhuset

Verden Det sier kritikere av ordningen med at anglikanske kirkeledere sitter i Overhuset. Les mer

Bak scenen: Jakobsmessen

vltv I ti år har mennesker fra hele Nord-Europa valfartet til Kulturkirken for å oppleve Jakobsmessen.

Se video

Billigbryllup og skytsengler

På KFUK-KFUMs Vinterfestival går ungdommene utradisjonelle veier for å samle inn penger til misjonen, som å tilby ekteskapsinngåelse for kvelden.

Se bildene fra festivalen

Sjå bilete av sirkus i Vatikanet

Paven hadde gjesting av American Circus under den store audiensen i Paul VI-hallen i Vatikanet 3. februar.

Sjå biletserie

Impuls i Stavanger

Ungdommer fra hele Sør-Norge fylte IMI-kirken.

Se bildene.

Et talkshow blir til

Dersom programleder Jathushiga Bridget Rajah stotrer, stanser hun arbeidet til 20 kollegaer.

Se hvordan Åpen himmel lages

4.700 bilder fra Kirke-Norge

Landets største tverrkirkelige ressursside har nye bilder og nye funksjoner.

Se mer, last opp egne bilder og skriv i gjestebøkene her

Se bildene: Dagen etter kirkebrannen

Vårt Land var på branntomta i Hønefoss onsdag morgen.

Se bildene

Fattig trøst

– Latterlig, sier Johanna Engen om statsbudsjettets tiltak mot fattigdom. Følg Fattighusets møte med budsjettforslaget og reaksjonene som fulgte.

Se bildespesial

Velkommen til Vårt Lands bønnevegg

Protokoll Er det situasjoner du er spesielt opptatt av? Har du ønsker for deg selv eller andre?


Årets lovsynger

Hugin & munin Olav Solvang har full oversikt over kristen musikk. Les mer

Kontakt Vårt Land

Telefon: 22 310 310
Telefax: 22 310 305
E-post: sentral@vl.no
Adresse: PB 1180 Sentrum, 0107 Oslo
Besøksadresse: Grubbegt. 6, Oslo
Mandag-fredag: 08.00-16.00
Lørdag: 08.00-12.00

Tips redaksjonen

Telefon: 22 310 310 (fra 16: 22 310 425)
Telefax: 22 310 405
E-post: tips@vl.no
SMS/MMS: Send VLTIPS til 2005
Mobilutgave: mobil.vl.no
Twitter: @vaartland
Facebook: Avisen Vårt Land

Om Vårt Land

Sjefred./adm.dir.: Helge Simonnes
Redaksjonssjef: Reidar Kristiansen
Utviklingsred.: Ingrid Erøy Fagervik
Viseadm. dir.: Harald Solberg
Annonsedir.: Anders Briså
Vaktsjef redaktør: Vakthavende i dag
Webmaster: Jannie Solset

Kundesenter

Telefon abonnement: 22 310 350
E-post: vl@kundesenter.com
Telefon annonse: 22 310 310
E-post: annonse@vl.no
Arkiv: arkiv@vl.no
Familie: familie@vl.no VLFAMILIE til 2005 (1,-)
Debatt: debatt@vl.no VLDEBATT til 2005 (1,-)

Redaktøransvar