Wilco festet gradvis grepet

Bandleder Jeff Tweedy gliser bare lurt til publikum på Sukkerbiten ved Operaen, før Wilco kjører i veg med et knippe låter fra fjorårets glimrende album Star Wars: «More», «Random Name Generator», «The Joke Explained» og «I'm Trying To Break Your Heart» sitter dessverre bare sånn halvveis, men står seg likevel på låtenes kvaliteter. Et aldri så lite: «Hello, nice to be back in Oslo», er foreløpig alt Jeff Tweedy byr på av seg selv.

Det trengs tydeligvis ikke noe mer: Det er «Wilco-menigheten» som har funnet veien til årets reduserte utgave av Norwegian Wood denne litt gråe fredagskvelden.

LES OGSÅ: Kompromissløs rocker refser Trump

Fester grepet

Gradvis fester Tweedy og bandet hans grepet, samtidig som bandlederen løsner på smilebåndet. Wilco-perler kommer trillende én etter én: Nydelige «Hummingbird», med innledningen: «His goal in life was to be an echo». Typisk Tweedy-tekst. Ikke mindre flotte «Where Do I Begin», også den fra det siste albumet, hvor en akustisk åpning flyter like stille av gårde som seilbåten som sklir forbi scenen. Før det hele munner ut i et stormkast av en trommesolo. Slik også «Handshake Drugs» går uventet fra muse stille til støyende rock. Og det samme med «Via Chicag», som innledningsvis er lun country, før den i brøkdelen av et sekund ombestemmer seg og blir til et trommeinferno, den også.

Gjenspeiler livet

På forunderlig vis får Wilco de voldsomme skiftningene i en og samnme låt til å fungere. Det er som låtene vil gjenspeile selve livet, som også kan snu før man vet ordet av det. Dette kler også Tweedys noen ganger underfundige, andre ganger sylskarpe, betraktninger av verden og politikken som styrer den, langt unna slik han kunne ønske seg det.

Triumf

Bandets kanskje flotteste låt, den sørgmodige «Jesus Etc.» fra albumet Yankee Hotel Foxtrot, er en tvers igjennom rolig låt. Budskapet er at verden er fæl, det kan være vanskelig å se noen mening i det som skjer, men holder vi sammen, så går det nok bra.

Bra går det så til de grader for bandet i nest siste låt «Impossible Germany» fra Sky Blue Sky, hvor gitaristen Niels Cline viser strengekunster fra aller øverste hylle. Når neste låt, «Late Greats» ikke er noe dårligere, har en litt nølende åpning endt i triumf. Når Tweedy synger «The best band will never get signed», er det et spark til musikkbransjen, sånn helt på tampen av konserten. Når Jeff Tweedy letter på hatten og går, er det slutt for i kveld. Velkommen tilbake, Wilco.

LES OGSÅ: Han er Lennon og McCartney i samme person

Verdens beste

Wilco, kom spilte og forsvant. Bedre enn de aller fleste andre band som opp gjennom årene har spilt på festivalen som tok navn etter Beatles-låten «Norwegian Wood».

Den norske rootsartisten Torgeir Waldemar er blank i øynene når han forlater Sukkerbiten: «Wilco er verdens beste band. De tok over da Radiohead begynte å bli irrelevante. Og så kommer de fra countrymusikken, tenk det!», rekker han å si før han forsvinner for å fullføre sitt nye album. Sannelig har han noe å leve opp til, med Wilco som favorittband.