De første fem låtene til Joni Was Right kom i våres, og i dag suppleres de med fem nye. Tilsammen utgjør de et fullverdig album, som Marit Larsen bør være stolt av. Det er også et album som bør være en veiviser videre som artist; fra dyktig, men litt forutsigbar, pop-artist, til en mer bluegrass, countryinspirert og akustisk artist. Det siste gjør at hun kommer tettere både på det livet hun synger om, og det publikummet hun synger til.
LES OGSÅ: Den nye vinen av country-sangere
Fjellbekkrislende banjo
Flørten med bluegrass, country og litt folk, har vært hørbar helt fra albumdebuten Under The Surface (2006). Nå tar hun steget mye lenger ut. Hva skal hun vel med elektriske gitarer, når hun kan benytte en fjellbekkrislende banjo? Når hennes faste musiker, Tor Egil Kreken, så til de grader kan sitt Bill Monroe-pensum (bluegrassmusikkens far), blir resultatet langt i fra en blass, norsk tilnærming til sjangerens originale låter. Samtidig som Larsen lener seg mot stammen til de amerikanske røttene, holder hun også et fast grep rundt et eget og personlig preg. Sannsynligvis ville Joni Mitchell selv, sikkert også Dolly Parton og Emmylou Harris, ha nikket anerkjennende til det.
AAAAAAAAAAAAAAAA
Joni Was Right
Marit Larsen
Håndbrygg Records
Et album som bør vise veien videre.
AAAAAAAAAAAAAAAA
Påvirket av bandet
Mens barndomsvenninnen, og mangeårig artistkollega (barneplate og popbandet M2M), Marion Ravn, de siste ti årene har gjort solofremstøt av mer rocka karakter (også i samarbeid med rockeposøren Meat Loaf), har Marit Larsen holdt seg til et enkelt popformat. Når hun i fjor bestemte seg for å lage nye låter i Joni Mitchells ånd, var det ikke unaturlig at hun valgte å flette inn et countrypreget lydbilde. En ung Joni Mitchell, bosatt i Laurel Canyon sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, ble preget av amerikanske countryrock-artister som The Byrds og Buffalo Springfield. Slik også Mitchells 41 år yngre norske artistfan, ganske sikkert er blitt påvirket av sitt faste band, som også er grunnstammen i countrybandet Darling West.
LES OGSÅ: Et mørke mer dyptgripende og personlig enn før
Stemmen sprudler
Når Marit Larsen her fordyper seg i den musikalske arven etter sitt norskættede, amerikanske forbilde, er det også som om hun stemmemessig sprudler mer enn før. Tekstene, på for eksempel «Winter Never Lasts Forever», «The Circles», «Hidden Heart», og «A Stranger Song», er håpefulle, såre (noen ganger bittersøte), og gjennomgående melankolske, betraktninger rundt kjærlighet, relasjoner, og andre virkelighetsnære temaer. Noen ganger kan det være litt vrient å få tak i hva hun egentlig vil oss? Muligens er det med hensikt, så vi selv kan plassere de siste brikkene?
Selv om Marit Larsen hele sin voksne karriere har sunget på engelsk, kunne det vært spennende om hun ved neste korsvei prøvde seg på norske tekster. Nå som hun har startet sitt eget plateselskap, og tatt full styring som artist, trenger hun ikke en gang spørre om lov.
