Skjærgårdssang – fest med måte

Den åttende utgaven av den kristne musikkfestivalen for godt voksne, har blitt en slager. I helgen var det rekordbesøk med 2.000 forhåndskjøpte billetter, og 3.090 solgte billetter til lørdagskonserten. At det var kommet til flere under 60 år, var det derimot vanskelig å se.

Selv om litt av intensjonen med festivalen i utgangspunktet var å fange opp de som for lengst hadde vokst fra tenåringstilbudet Skjærgårdsgospel, ser det ut som festivalen først og fremst har fått fotfeste hos en eldre gruppe som i beskjeden grad har hatt befatning med kristen pop og rock. De som har vært på leirer og misjonsstevner, mest langs ­bibelbeltet på Sørlandet, hørtes det ut som. Klart disse trenger festival, men de trenger også et lite tupp bak. Det fikk de av Sveinung Hølmebakk.

LES MER: – Jeg er en brobygger mellom ulike raser og kulturer

Forkynnende fyrverkeri

Karmøymannen gjentok fjorårssuksessen med sine elleville humoristiske historier, innimellom et nostalgisk dypdykk i så vel ­eldre bedehussanger («Gylne morgon») som verdslige pop-perler fra 1950- og 60-tallet («Save The Last Dance for Me»). For 40 år siden ville nok halvparten av dagens publikum ha forlatt hallen i forargelse, men sist fredag felte de både latter- og takknemlighetstårer for 38-åringen.

Et forkynnende fyrverkeri var også Reverend John, pastor og Columbia-misjonær Jon Ultvedt. Ikke minst hans tolkning av Aage Samuelsen i blues og gladjazz-takt. Hadde bluespastoren fått stille med bandet han hadde på Notodden Bluesfestival, ville nok noen i hvert fall vurdert å ta en liten svingom mellom stolradene.

At Oslo Gospel Choirs hyllest til Andrae Crouch gikk hjem, var ingen overraskelse. Heller ikke at Hans-Inge Fagervik fikk klappsalver for «Bare ikke nordover» og «Marita». Fyrtårnprisen for hans innsats for kristen sang og musikk var fortjent. Mannens ­arbeid mot rus de siste 30 årene er ikke mindre prisverdig.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Visjonære kvinner

I likhet med Notodden Bluesfestival, hadde Skjærgårdssang en overvekt av kvinnelige artister. Amerikanske Lynda Randles musikalske og verbale forkynnelse, var fjernt fra den overfladiske lykkekristendom vi innimellom har vært plaget med fra hennes kontinent. Samme levedyktige trosformidling, under alle livets forhold, stod Frøydis Grorud og Trude Kristine Klæboe for. Synnøve Aanensen, Karmøys svar på Dolly Parton, sang med innlevelse­ bedehussanger i ­countrytakt.

Arvid Pettersen og kona Ragnhild kombinerte for sin del kristen tradisjonsmusikk med lovsang. Mens Solveig Jølstad Moi og Hilde Svela leverte akustiske og åndelige viser, med rot i norsk og keltisk trostradisjon. Det var manna for sjelen, hvor også de fleste kroppene til slutt reiste seg.

Om Skjærgårdssang for fremtiden også vil prøve å fange opp aldersgruppen 40 til 60, trengs litt mer rocka utøvere i tillegg. Kanskje detter noen over 70 av lasset, men det får ikke hjelpe.

LES MER: Vårt Land- journalist fikk Fyrlyspriser