Anmeldelse

Anmeldt av: Freddy Fjellheim

Mastodontiske bøker har blitt en farsott i biografilitteraturen og romanlitteraturen. Men en diktsamling på 800 sider? Jeg løfter opp den nye boka til Nils Chr. Moe-Repstad og tenker at diktene i denne samlingen bør være skrevet med hjerteblod. Kristiansand-forfattere har det ellers med å sprenge formatene - tenk på en Knausgård, og Paal-Helge Haugens diktverk i fire bind, Kvartett. I skandinavisk perspektiv kan Göran Sonnevis store diktutlegninger nevnes.

Jeg har ikke lest mange sidene før notatblokken er full av utropstegn, sitater og spørsmål.

Etter drøye 500 sider må jeg spørre hva denne lesningen gjør med meg, for dette er ingen ufarlig bok, Moe-Repstad skriver ikke for å pynte opp. Sju skarpe diktsamlinger har han på samvittigheten siden debuten i 1996.