ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Seriøst morsomt

Javisst kan man tulle med religion. Man bør tulle med religion. Terje Sporsem feier all tvil til side i sitt nye show.

ANNONSE
ANNONSE

    Anmeldelse

    Først ler vi av skapelsesberetningen og Moses. Vi ler ganske mye av Moses og av pratingen hans med Gud. Talefeilen, den brennende busken, notater han gjør på fjellet når Gud vil gi ham budene. Det er pussig nok ikke så lett å stenografere når man skal hogge i sten. Det kan ha bidratt til at det var nok med ti bud.

    Muslimer og ateister

    Så ler vi av Profetens Umma, av det usannsynlige at tre trøndere skulle få det for seg at de ville til Syria og kjempe for IS, og av hvordan det gikk til da Profeten Muhammed ble enig med Gud om at det var akkurat fem ganger­ om dagen man skulle be. Så er det ateistene og humanetikerne­ som må tåle Sporsems lattermilde­ blikk. ­Komikeren har vært i humanetisk bryllup: Vær så god neste! Ti minutter og null festivitas.

    LES INTERVJUET MED TERJE SPORSEM

    Begjær og Satan

    Hinduismen legges under lupen og fram kommer en løyelig forestilling om skapelsesmyten der samleie mellom guder resulterte i så mange rystelser at planeten jorda ble skapt. Buddhismen har ikke så mye frodig å by på, ettersom målet i den religionen er å få kontroll over begjæret, skjønt den representeres ved en statue av en svært fyldig munk som gjør det lett å harselere over begjær. Jødedommen får ikke mer enn det som går under tøysingen med Moses og ørkenvandringen, men frykten for jøder i dag blir kraftig latterliggjort.

    LES OGSÅ: Finnes det humanisthumor?

    Satan blir også presentert, før forestillingen munner ut i noen betraktninger om Paradis, der komikerens svigerfar og Kielferja spiller en viktig rolle.

    Høy på suksess

    Det er altså et skjønnsomt utvalg av elementer fra de fleste verdensreligionene som har vært gjenstand for Terje Sporsems skråblikk.

    Det er vel bare rett og rimelig at kristendommen får mest oppmerksomhet, siden vi er i Norge, men det er befriende at han trosser eventuell angst og også avlegger noen visitter hos de øvrige.

    LES OGSÅ: «Begrenset hvor spennende det er å se Bremnes bla i papirer»

    Publikum på premieren var med fra første til siste stund, og Sporsem ble underveis så høy på suksessen han følte var i boks, at han ga seg til å improvisere. Hans trivsel på scenen smittet over på oss. Hans måte å lage humor omkring disse religiøse temaene og personene på, er preget av seriøst og grundig arbeid. Det merket man kanskje aller mest ved alt det han ikke tok opp. Det er ikke vanskelig å sitte der som kristen og le av det hele. Forhåpentlig kan også folk med en annen religiøs tro – eller til og med humanetikerne – le av det Sporsem har funnet av pussigheter hos dem. Forestillingen bør ikke true noens­ dype religiøse følelser, men Sporsems poenger kan bidra til å gjøre oss våkne for avsporinger.

    LES OGSÅ: «Hun har skrevet en av de mest interessante bøkene i 2016»

    Sporsem har nemlig et ­alvorlig anliggende med å lage denne­ forestillingen. I programmet skriver han: «Religion i feile hender er livsfarlig og slik jeg ser det er det altfor mange som har feile hender. Jeg blir rett og slett litt skremt av religionens makt. Og er det en ting som er viktig, så er det å le av det som skremmer oss».

    Omskjæring

    Et høydepunkt i forestillingen er fortellingen om Abraham som fikk beskjed fra Gud om at alle menn og gutter skulle omskjæres. Sporsem følger opp med en ellevill tanke­rekke knyttet til den medisinske og kosmetiske verdien av alle forhudene som fjernes hvert år. Og så følger forestillingens eneste­ helt alvorlige innslag, der han snakker om omskjæring av jenter. Men så er dette da heller­ ikke egentlig noe religiøst. Hverken Bibelen eller Koranen sier noe om jenteomskjæring, påpeker­ Sporsem og etterlyser kraftigere engasjement for å få slutt på den.

    LES FLERE ANMELDELSER

    Snaue halvannen time varer showet. Sporsem holder energien på topp, sjonglerer elegant med dialekter, parodierer en rekke folk vi kjenner og veksler lynkjapt mellom ulike roller. Det er en kompakt dose humor, noen ganger billig, for det meste treffende og aldri ondskapsfull. For å si det på twittersk: «Seriøst bra morokveld! #gøymedreligion #ladetståtil»

    Marianne Lystrup

    anmeldelse@vl.no

    Publisert: 28. januar 2017
    ANNONSE
    Anmeldelse

    Først ler vi av skapelsesberetningen og Moses. Vi ler ganske mye av Moses og av pratingen hans med Gud. Talefeilen, den brennende busken, notater han gjør på fjellet når Gud vil gi ham budene. Det er pussig nok ikke så lett å stenografere når man skal hogge i sten. Det kan ha bidratt til at det var nok med ti bud.

    Muslimer og ateister

    Så ler vi av Profetens Umma, av det usannsynlige at tre trøndere skulle få det for seg at de ville til Syria og kjempe for IS, og av hvordan det gikk til da Profeten Muhammed ble enig med Gud om at det var akkurat fem ganger­ om dagen man skulle be. Så er det ateistene og humanetikerne­ som må tåle Sporsems lattermilde­ blikk. ­Komikeren har vært i humanetisk bryllup: Vær så god neste! Ti minutter og null festivitas.

    LES INTERVJUET MED TERJE SPORSEM

    Begjær og Satan

    Hinduismen legges under lupen og fram kommer en løyelig forestilling om skapelsesmyten der samleie mellom guder resulterte i så mange rystelser at planeten jorda ble skapt. Buddhismen har ikke så mye frodig å by på, ettersom målet i den religionen er å få kontroll over begjæret, skjønt den representeres ved en statue av en svært fyldig munk som gjør det lett å harselere over begjær. Jødedommen får ikke mer enn det som går under tøysingen med Moses og ørkenvandringen, men frykten for jøder i dag blir kraftig latterliggjort.

    LES OGSÅ: Finnes det humanisthumor?

    Satan blir også presentert, før forestillingen munner ut i noen betraktninger om Paradis, der komikerens svigerfar og Kielferja spiller en viktig rolle.

    Høy på suksess

    Det er altså et skjønnsomt utvalg av elementer fra de fleste verdensreligionene som har vært gjenstand for Terje Sporsems skråblikk.

    Det er vel bare rett og rimelig at kristendommen får mest oppmerksomhet, siden vi er i Norge, men det er befriende at han trosser eventuell angst og også avlegger noen visitter hos de øvrige.

    LES OGSÅ: «Begrenset hvor spennende det er å se Bremnes bla i papirer»

    Publikum på premieren var med fra første til siste stund, og Sporsem ble underveis så høy på suksessen han følte var i boks, at han ga seg til å improvisere. Hans trivsel på scenen smittet over på oss. Hans måte å lage humor omkring disse religiøse temaene og personene på, er preget av seriøst og grundig arbeid. Det merket man kanskje aller mest ved alt det han ikke tok opp. Det er ikke vanskelig å sitte der som kristen og le av det hele. Forhåpentlig kan også folk med en annen religiøs tro – eller til og med humanetikerne – le av det Sporsem har funnet av pussigheter hos dem. Forestillingen bør ikke true noens­ dype religiøse følelser, men Sporsems poenger kan bidra til å gjøre oss våkne for avsporinger.

    LES OGSÅ: «Hun har skrevet en av de mest interessante bøkene i 2016»

    Sporsem har nemlig et ­alvorlig anliggende med å lage denne­ forestillingen. I programmet skriver han: «Religion i feile hender er livsfarlig og slik jeg ser det er det altfor mange som har feile hender. Jeg blir rett og slett litt skremt av religionens makt. Og er det en ting som er viktig, så er det å le av det som skremmer oss».

    Omskjæring

    Et høydepunkt i forestillingen er fortellingen om Abraham som fikk beskjed fra Gud om at alle menn og gutter skulle omskjæres. Sporsem følger opp med en ellevill tanke­rekke knyttet til den medisinske og kosmetiske verdien av alle forhudene som fjernes hvert år. Og så følger forestillingens eneste­ helt alvorlige innslag, der han snakker om omskjæring av jenter. Men så er dette da heller­ ikke egentlig noe religiøst. Hverken Bibelen eller Koranen sier noe om jenteomskjæring, påpeker­ Sporsem og etterlyser kraftigere engasjement for å få slutt på den.

    LES FLERE ANMELDELSER

    Snaue halvannen time varer showet. Sporsem holder energien på topp, sjonglerer elegant med dialekter, parodierer en rekke folk vi kjenner og veksler lynkjapt mellom ulike roller. Det er en kompakt dose humor, noen ganger billig, for det meste treffende og aldri ondskapsfull. For å si det på twittersk: «Seriøst bra morokveld! #gøymedreligion #ladetståtil»

    Marianne Lystrup

    anmeldelse@vl.no

    Publisert: 28. januar 2017
    ANNONSE