Anmeldelser

Popens Mozart holder ikke formen

På sin 32. studioplate fortsetter popens Mozart å trille ut fengende pop-låter. Tekstene går inn det ene øret og ut det andre.

I en alder av 68, er det lite som tyder på at en av verdens desidert mest produktive, musikalske og slitesterke artister og låtskrivere har tenkt å legge inn årene. Fremdeles holder han konserter på over tre timer. Nylig i Las Vegas og i Paris i går, og 50 til i løpet av året med en kondisjon som om det var en birkenløper på jakt etter nok et merke vi snakket om.

Lekenhet

Og jommen greier han ikke i stor grad å gjenskape entusiasmen og lekenheten på plate også. Wonderful Crazy Night er et godt forsøk på å gjenskape storheten fra 1970-tallet, med de samme enkle og effektive grepene. Likevel ikke helt med den samme boblende kreativiteten.

Jevne John

Drøye to uker i studio, med co-produsent T-Bone Burnett med to våkne ører til det hele, er utvilsomt den beste rammen for et pop-geni som Elton John. Tittel- og åpningslåten innbyr med sitt rytmiske og tempofylte preg til fest, men det er først på «Looking Up», en litt omskrevet «Honky Cat» (en gammel klassiker) med diskré rockabilly-preg, det sitter skikkelig. At pianospillet, det kanskje viktigste kjennetegnet på mannen, også holder gammel klasse, er betryggende. Balladen «Good Heart» er glimrende, en potensiell klassiker på linje med «Sorry Seems To Be The Hardest Word» og «Daniel».

Dessverre er den også den eneste låten som skiller seg klart ut på det nivået. De andre er Elton John på det jevne, og det er slett ikke til å kimse av.

Hans verden har stått stille

Mens låtskriveren Elton John tjener på å gå tilbake til formelen fra 1970-tallet, slik han for så vidt også gjorde på samarbeidsplata med Leon Russell (2010), så taper plata på at hans faste tekstforfatter Bernie Taupin gjør det samme. Sistnevnte er god med ord, og han vet utmerket godt hvordan en tre minutters pop-tekst skal skrus sammen. Men når innholdet bærer preg av at verden tilsynelatende har stått stille de siste 40 årene, blir det lite engasjerende. Nå har aldri Elton John vært blant de mest meningsbærende artistene, men at tekstene, som han fremdeles synger glimrende, til en viss grad tar tiden vi lever i på pulsen, bør være et minimum.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser