ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Poetisk lys i mørkt rom

Den troskyldige tonen i teksten, og de forvridde kroppene i bildene drar oss inn i det unevnelige. Dahle og Nyhus har klart det igjen.

ANNONSE
ANNONSE

Bildebok

  • Gro Dahle og Svein Nyhus
  • Blekkspruten
  • Cappelen Damm
  • «Man forstår at det dreier seg om overgrep, og det kommer klart fram hvor komplekst dette er. For det er jo spennende også, hva storebror finner på»
Anmeldelse

Kunstnerparet har satt søkelys på vanskelige emner før. De har blant annet vist oss ei jente som er så snill at hun blir usynlig, de har vist oss en voldelig far og moderlig omsorgssvikt. Nå har de våget seg inn i incestens grumsete farvann. Også dette utsetter de for sin kunstneriske kraft, så vi både orker å bli med inn, og kommer ut med håp i sinn.

Tung pust

Vi presenteres raskt for den lille familien: Gullet, mamma, pappa og storebror Apen – for ingen er så flink til å tulle som han. Men allerede på side fem kommer han inn på rommet til Gullet, og er blitt et nytt dyr. Han låser døra, trekker for gardinene og fyller hele rommet med tung pust. Så blir han til en blekksprut. Med mange, lange armer, som har klamme sugekopper.

BOK: «Hjerteskjærende usentimentalt om når katastrofen inntreffer i hverdagen»

Klaustrofobisk

Metaforen er velvalgt. Vi føler den klaustrofobiske uroen til Gullet når han gjør dette. Her er ingen detaljer heldigvis, det behøves ikke. Man forstår at det dreier seg om overgrep, og det kommer klart fram hvor komplekst dette er. For det er jo spennende også, hva storebror finner på.

Gro Dahle er poet, og hennes knappe språk er presist så det søkker i oss. Hun har også en smittende innlevelsesevne, og i dette tilfellet dessuten hatt faglig støtte fra Incestsenteret i Vestfold. Så denne framstillingen har rot i virkeligheten, samtidig som den er fri fiksjon.

TEATER: «Fridomens vegar med Marie Blokhus på Det Norske Teatret sklir ut»

Asketisk fargebruk

Fargene i boka er holdt i asketisk svart, grått og gult. Umiddelbart kan det virke uferdig, men gjennom lesningen ser vi hvordan bildene åpner historien for oss. Den gyldne lille gleden til Gullet trer klarere fram, og trusselen fra det grå og svarte blir skumlere.

Svein Nyhus drar i kroppene og gir for eksempel pappa så lange bein at han må knekke nakken på ham for at han skal få plass på sida. Men det passer bra, for han står alikevel med hodet bøyd over mobiltelefonen. Iblant gir han personene en helt surrealistisk fasong som underbygger følelsene i teksten. Det bidrar dessuten til å få fram det grensesprengende i historien.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Åpenhet er bra

Heldigvis er det større åpenhet omkring overgrep av diverse slag nå enn det var for bare få år siden. Men bevisstheten om dette må stadig holdes levende så barn kan bevisstgjøres på sine egne rettigheter slik at nye overgrep kan unngås, og bøker som denne utgjør et viktig bidrag til det. Trolig vil den også være til hjelp for barn som har opplevd overgrep selv.

Publisert: 17. oktober 2016
ANNONSE
Anmeldelse

Kunstnerparet har satt søkelys på vanskelige emner før. De har blant annet vist oss ei jente som er så snill at hun blir usynlig, de har vist oss en voldelig far og moderlig omsorgssvikt. Nå har de våget seg inn i incestens grumsete farvann. Også dette utsetter de for sin kunstneriske kraft, så vi både orker å bli med inn, og kommer ut med håp i sinn.

Tung pust

Vi presenteres raskt for den lille familien: Gullet, mamma, pappa og storebror Apen – for ingen er så flink til å tulle som han. Men allerede på side fem kommer han inn på rommet til Gullet, og er blitt et nytt dyr. Han låser døra, trekker for gardinene og fyller hele rommet med tung pust. Så blir han til en blekksprut. Med mange, lange armer, som har klamme sugekopper.

BOK: «Hjerteskjærende usentimentalt om når katastrofen inntreffer i hverdagen»

Klaustrofobisk

Metaforen er velvalgt. Vi føler den klaustrofobiske uroen til Gullet når han gjør dette. Her er ingen detaljer heldigvis, det behøves ikke. Man forstår at det dreier seg om overgrep, og det kommer klart fram hvor komplekst dette er. For det er jo spennende også, hva storebror finner på.

Gro Dahle er poet, og hennes knappe språk er presist så det søkker i oss. Hun har også en smittende innlevelsesevne, og i dette tilfellet dessuten hatt faglig støtte fra Incestsenteret i Vestfold. Så denne framstillingen har rot i virkeligheten, samtidig som den er fri fiksjon.

TEATER: «Fridomens vegar med Marie Blokhus på Det Norske Teatret sklir ut»

Asketisk fargebruk

Fargene i boka er holdt i asketisk svart, grått og gult. Umiddelbart kan det virke uferdig, men gjennom lesningen ser vi hvordan bildene åpner historien for oss. Den gyldne lille gleden til Gullet trer klarere fram, og trusselen fra det grå og svarte blir skumlere.

Svein Nyhus drar i kroppene og gir for eksempel pappa så lange bein at han må knekke nakken på ham for at han skal få plass på sida. Men det passer bra, for han står alikevel med hodet bøyd over mobiltelefonen. Iblant gir han personene en helt surrealistisk fasong som underbygger følelsene i teksten. Det bidrar dessuten til å få fram det grensesprengende i historien.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Åpenhet er bra

Heldigvis er det større åpenhet omkring overgrep av diverse slag nå enn det var for bare få år siden. Men bevisstheten om dette må stadig holdes levende så barn kan bevisstgjøres på sine egne rettigheter slik at nye overgrep kan unngås, og bøker som denne utgjør et viktig bidrag til det. Trolig vil den også være til hjelp for barn som har opplevd overgrep selv.

Publisert: 17. oktober 2016
ANNONSE

Bildebok

  • Gro Dahle og Svein Nyhus
  • Blekkspruten
  • Cappelen Damm
  • «Man forstår at det dreier seg om overgrep, og det kommer klart fram hvor komplekst dette er. For det er jo spennende også, hva storebror finner på»