Bøker

På glatta gjennom livet

Helene Uri har skrevet en presis psykologisk thriller om et ekteskap på tynn is.

Plottet i Helene Uris nye roman Hålke er så kjedelig som det går an: Oslo kommune strør ikke sand i gatene midtvinters. Eldre blir innestengt i sine leiligheter på grunn av hålke. Når oppholdet innendørs begynner å bli drepende kjedelig, blir det likevel spennende lesning!

Romanen låner grep fra den psykologiske thriller, og sannelig er det blitt en hardkokt en. Thrillerens siktemål er ikke å oppklare en forbrytelse, men å beseire en fiende og gjenopprette status quo. I Uris skalpellpresise språk-kirurgi avdekkes menneskets mentale prosesser i et lukket rom med stigende relasjonsstress hvor hovedpersonene virkelig etter hvert befinner seg ute på glatta.

Forbrytelser i ekteskap

Skritt for skritt som på tynn is følger vi den pensjonerte lærerskolelæreren Ebba innover i hennes ekteskap, et ekteskap av to ansvarlige, men nå pensjonerte samfunnsborgere, hvor det viser seg at mannen er kjekk, men voldelig. I første omgang kan det derfor se ut til at Uris roman diskuterer spørsmålet om hvorfor kvinner blir hos menn som slår.

Det lukkede rom

Ebbas perspektiv er antiheltinnens; kvinnen som slåss heroisk for å overleve den voldelige ektemannen, og beskytte familien mot ham. Hennes prosjekt er den rettferdige hevnerens, den vanlige samfunnsborgeren som uforskyldt er havnet i fare. Heldigvis viser det seg at så enkelt er det likevel ikke. For hvem er egentlig trusselen her? Hvem er den illojale forbryteren? Den voldelige ungdomsskolelæreren Karl eller den utro Ebba? Hvem er offeret, og for hvilken forbrytelse?

LES FLERE BOKANMELDELSER HER

Smålighetens drama

I en snedig og svært presis dramaturgi fører Helene Uri oss skrittvis lenger og lenger ut på glatta. Der gjelder det å holde seg oppreist. Det dreier seg om å ikke falle – gjerne for andre, men ikke for det spillet som utøves mellom partene på den ekteskapelige scenen. Det handler om å ikke miste fotfestet i en leilighet som blir trangere og trangere parallelt med utvidelsen av portforbudet. Uri drar situasjonen til ytterpunktene, og det blir ikke bedre underveis. Alt i situasjonen signaliserer konstant fare. Det er farlig å gå ut. Det er så glatt. Farligere skal det likevel bli inne i leiligheten. Langt der utenfor et sted er Oslo kommune. Og kommunen tar overhodet ikke ansvar.

LES OGSÅ: Vigdis Hjort er nådeløs og lysende

Å leve i sannhet

Glattisen som Oslo kommune har ansvaret for, er likevel ingenting mot den hålken som har lagt seg til grunn inne i leiligheten. For den virkelige hålken er i det private rommet. I den litterære arven etter Henrik Ibsen (og Amalie Skram, men Uri går lenger i sin avsløring om kvinnens rolle og ansvar) avdekker Uris roman to hovedpoeng. Innesperret og i en desperat nytteløs venting på en ansvarlig og overordnet myndighet, overlates dramaet til amatørene (igjen et thrillergrep). Den skandinavisk organiserte friheten i det borgerlige rommet skrumpes inn i en intim begrensning av Den Andre.

Det andre punktet er via språket, eller snarere romanens beskrivelse av en manglende språkdannelse som fører til moralsk forfall: De ljuger og gjemmer unna, de skjuler seg bak sin lukkede munn. Språkets formidlingsmuligheter blir forvrengningsmuligheter av sannhet og tilbakeholdelse. Romanen reiser spørsmål om ekteskapet som overlevende kulturinstitusjon, og en manglende forståelse eller vilje til å bruke språket som verktøy for å leve i sannhet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker