Om å hoppe etter Wirkola

Mange nordmenn er opptatt av språk. Hadde det ikke vært slik, ville ikke redaktør emeritus Per Egil Hegge kunnet holde sin språkspalte gående år ut og år inn i Aftenposten.

Nå er Hegge her med en ny bok, Perler for svin og 555 andre norske idiomer.

Definisjonen på et idiom er at det er et uttrykk som er karakteristisk eller særegent for et språk. Et idiomatisk uttrykk ligger fast, derfor er det lett å gå seg vill. Mange av oss ønsker å krydre språket med slike faste og ofte treffende og billedskapende uttrykk.

Når vi bommer, ligger latteren på lur.

Sans for humor

Jeg kan knapt tenke meg en bedre veiviser i dette landskapet enn en person med Hegges utpregede sans for humor.

Ikke av det ondskapsfulle slaget denne gang, heller kunnskapsformidlende, fra første side.

LES OGSÅ: Gud inntar samtidslitteraturen

Han advarer innledningsvis mot «å mele sin egen syke mor» og mot «ikke å se skogen for bare svin». Dermed er tonen satt.

556 idiomatiske uttrykk blir forklart i denne lille boken på 200 sider, der Hegge bevisst legger en del vekt på idiomenes underholdende elementer.

Underveis blir leseren fortalt at vi i idiomenes verden ofte støter på overført betydning. For eksempel er «å kjempe med nebb og klør» en aktivitet som mennesket i bokstavelig forstand ikke kan utføre; uttrykket er hentet fra rovfuglene.

Hegge henter fram kunnskap både fra historien og fra diverse andre språk, ikke minst dansk når han forklarer og utdyper idiomene.

Det lite hyggelige ordet «drittsekk» var i bruk lenge før miljøvernminister Thorbjørn Berntsen kalte sin britiske kollega John Gummer en drittsekk. Det går tilbake til romertiden; en «saccus fecis» var en pose av lær eller dyrehud som ble fylt med avføring, rottekadavre og andre godsaker, plassert på en katapult og sendt over muren til den beleirede festning.

Drikkevannet ble forurenset, og så kunne romerne etter en tid storme byen.

Fra Bibelen

En lang rekke av de 556 idiomene har sin bakgrunn i Bibelen. Hegge forklarer bakgrunnen for kamelen og nåløyet på en måte som utfordrer teologene, og følger opp med «å sluke kameler», «babelsk forvirring», «alfa og omega», «det forjettede land», «kaste sine øyne på noen», og mange flere.

LES OGSÅ: «Fadervår rammet av 'klåfingret teologi'»

Underveis lærer leseren også at to ord som betyr omtrent det samme, altså synonymer, ofte brukes for å forsterke et uttrykk, som «tull og tøys» og «over stokk og stein».

En lang rekke av idiomene har en opprinnelse som ikke uten videre er godt kjent i vår tid.

Vi eldre må også innse at noe av det som tilhørte vår barnelærdom og som umiddelbart ble forstått, som uttrykket «å hoppe etter Wirkola», kan være vrient nok for yngre generasjoner.

Hegge skriver at han har hørt dette forvansket til «å hoppe etter ruccola». Akk ja.

Underholdende

Men her er ikke bare eldre idiomer. Øystein Sundes «komme her og komme her», altså å prøve seg, trenge seg på, er med. Likeså «komme ut av skapet», og «stinn brakke».

Hegge påpeker at da Aftenposten i 2005 brukte overskriften «Stinn brakke ved Stålsetts avskjed», vakte det negative reaksjoner; et upassende uttrykk ved en slik anledning.

For språkinteresserte er Hegges bok ikke bare interessant og lærerik, den er også i høy grad underholdende. Og som han selv skriver: Den skal nippes til i korte økter.

Til slutt: Det er noe bedre å mele sin egen kake enn å mele sin syke mor. Men å snakke for sin egen syke mor, er heller ikke spesielt rosverdig.