Musikk

Mozart må ha tjuvlyttet

Vår inderlige kjærlighet til musikkhistoriens dødsmesser har ingen morbide undertoner. De er bare så usigelig vakre, helt inn i døden – og videre ...

Hvorfor legger Mozart, Fauré, Verdi, Dvorak, Cherubini, Berlioz, Britten, Kjell Mørk Karlsen og Knut Nystedt sine sterkeste følelser og tydeligste toner inn i et rekviem? Fordi det gir ­mening. Fordi det neppe finnes et tydeligere sted å stå, enn ved ­livets grense. En jukser ikke med ­musikk som ber den døde ut av livet og inn i det evige.

Vekker oppsikt

Da Mozart skrev et av de vakreste og mest rystende i sjangeren, gjorde han det ikke ut av intet. Det sublimt sansende ensemblet Vox Luminis gir oss denne måneden en oppsiktesvekkende innspilling av to «forlatte» rekviem – skrevet av to av St. Stephansdomens (Wien) respekterte musikere: ­Johann Caspar Kerll (1627–1741) og ­Johann Joseph Fux (1660–1741).

Våkner

Det er ingen uting å bruke ord som «bevegende», ­«levende», «alvor» og «skjønt» om disse messene.

Men det finnes enda grunn til for å lytte: De komponerte og musiserte i Wien i forkant av gigantene som fulgte etter – Mozart, blant andre. Den som blir nummen i hjertet når Mozart (originalt nok) bruker en klangmektig, nesten manende trombone for å gi kraft til teksten om trompeten som blåser oppstandelsestonene inn i gravene, oppdager at Fux gjorde det samme sytti år tidligere. Kan Mozart ha hørt Fux' rekviem?

Helt sannsynlig. Fux døde noen år før Mozart ble født, men komposisjonene «fløt» naturlig videre og inspirerte de musikerne­ som fulgte. Helt sikkert også Mozart. Virkningen er sterk. Hos Fux også.

LES OGSÅ: Antonio Vivaldi skriver for de umusikalske, hørte jeg én si. Det er bare tull.

Godt utgangspunkt

Ikke minst i en innspilling, som – i motsetning av et par foregående – bæres av en indre ro, de andre dyrker kontrastene.

Dette er to vidt forskjellige ­rekviem – Kerlls ydmyke og Fux’ feirende.

Fux skrev for keiseren, det gjorde Kerll også, men i et notat forteller han at han ikke minst skrev rekviemet for sin egen sjels fred og frelse: «Jeg har et inderlig ønske om at de som frem­fører dette verket vil ha min sjel i tankene. Og at det også, på mine vegne, kan trøste andre».

Det er et godt utgangspunkt.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk