ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Marte Røyeng viser kraft i det skjøre

Marte Røyengs lyse, klare og litt bittersøte stemme kler hennes egen jazzpop hvor både musikk og tekster går i moll.

ANNONSE
ANNONSE

No One

  • Marte Røyeng
  • Nytt album: Pop
  • Eget selskap
Anmeldelse

Etter to lovende singelutgivelser fra 2015 («Into The Wild» og «Quiet») tar 26-åringen fra Horten med sin nye EP et viktig steg videre mot det lydbildet som passer henne best: En akustisk, mollstemt, og tankefull norsk utgave av Suzanne Vega eller Joni Mitchell, men likevel med et umisskjennelig særpreg.

LES MER: – Har fått kirke- og jazzfolk til å trampe takten

Flyter lett.

I tillegg til Martes sterke låter, stemme og gitarspill, skal også produsent Thom Hell, Ole-Henrik Moe (stryk) og Olaf Olsen (trommer) krediteres for det vellykkede resultatet.

«The Key» trenger bare noen sekunder på å låse opp døra til et luftig, åpent og innbydende landskap hvor musikken flyter lett og uanstrengt. Martes stemme får alt det rommet den trenger for å minne oss om at ensomhet kan oppleves både trygt og fristende. Et menneske som forsvinner frivillig, gjør seg på en måte mindre sårbar, samtidig som livet sjelden blir noe mindre sårt av den grunn, minner hun om.

LES MER: Alternativ folkjazz: Et sus i sjelen

Drakamp.

«No One», med en lett galopperende bassrytme, forteller den ensommes dragkamp mellom å oppleve seg ønsket og uønsket. Men låten formidler også følelsen av å bli kastet mellom tvil og håp, midt i en ubalansert tilstand. I en slik tilstand kan ting forstås bedre.

«While You Can» åpner med en enkel pianointroduksjon, før en gitar, litt perkusjon, og en mer bastant trommerytme, i den rekkefølgen, slutter opp rundt Røyengs vokale oppfordring om å snakke mens man kan. Det som har vært, vil smuldre bort og forsvinner («sinking into silence, make me no promises, dear, sing me no songs, I wont hear»).

LES MER: Ole Edvard Antonsens huskeliste

Gir resultater.

Marte Røyeng spiller selv mandolin, piano, gitar og banjo, og skriver sine egne strykearrangementer. Samtidig med at hun har reist landet rundt og spilt live på alt fra små kafeer til festivaler, har hun i tillegg til egne låter også komponert musikk for musikaler, teater og kortfilm. EP-en No One er resultatet av et mangeårig og mangfoldig musikalsk arbeid. Musikken og tekstene handler om å se tryggheten i det uforutsigbare og kraften i det skjøre.

ANNONSE
Anmeldelse

Etter to lovende singelutgivelser fra 2015 («Into The Wild» og «Quiet») tar 26-åringen fra Horten med sin nye EP et viktig steg videre mot det lydbildet som passer henne best: En akustisk, mollstemt, og tankefull norsk utgave av Suzanne Vega eller Joni Mitchell, men likevel med et umisskjennelig særpreg.

LES MER: – Har fått kirke- og jazzfolk til å trampe takten

Flyter lett.

I tillegg til Martes sterke låter, stemme og gitarspill, skal også produsent Thom Hell, Ole-Henrik Moe (stryk) og Olaf Olsen (trommer) krediteres for det vellykkede resultatet.

«The Key» trenger bare noen sekunder på å låse opp døra til et luftig, åpent og innbydende landskap hvor musikken flyter lett og uanstrengt. Martes stemme får alt det rommet den trenger for å minne oss om at ensomhet kan oppleves både trygt og fristende. Et menneske som forsvinner frivillig, gjør seg på en måte mindre sårbar, samtidig som livet sjelden blir noe mindre sårt av den grunn, minner hun om.

LES MER: Alternativ folkjazz: Et sus i sjelen

Drakamp.

«No One», med en lett galopperende bassrytme, forteller den ensommes dragkamp mellom å oppleve seg ønsket og uønsket. Men låten formidler også følelsen av å bli kastet mellom tvil og håp, midt i en ubalansert tilstand. I en slik tilstand kan ting forstås bedre.

«While You Can» åpner med en enkel pianointroduksjon, før en gitar, litt perkusjon, og en mer bastant trommerytme, i den rekkefølgen, slutter opp rundt Røyengs vokale oppfordring om å snakke mens man kan. Det som har vært, vil smuldre bort og forsvinner («sinking into silence, make me no promises, dear, sing me no songs, I wont hear»).

LES MER: Ole Edvard Antonsens huskeliste

Gir resultater.

Marte Røyeng spiller selv mandolin, piano, gitar og banjo, og skriver sine egne strykearrangementer. Samtidig med at hun har reist landet rundt og spilt live på alt fra små kafeer til festivaler, har hun i tillegg til egne låter også komponert musikk for musikaler, teater og kortfilm. EP-en No One er resultatet av et mangeårig og mangfoldig musikalsk arbeid. Musikken og tekstene handler om å se tryggheten i det uforutsigbare og kraften i det skjøre.

ANNONSE

No One

  • Marte Røyeng
  • Nytt album: Pop
  • Eget selskap