Anmeldelser

Magisk musikk

Oslofilharmoniens Harry Potter-konsert har stor verdi. Ikke bare for å rekruttere fremtidens konsertpublikum, men for å ta deres liv på alvor.

«Jeg gidder ikke å bo i en familie som ikke vet hvem Harry Potter er», sa min eldste datter da den andre boken om denne berømte fantasifiguren kom ut. De andre i familien ble hektet og siden har de bedrevet ivrig lesing, lydboklytting og filmtitting. Slik har jeg vært omgitt av denne magiske verdenen i snart 20 år, uten å bli en del av den selv. For det har vært så mye annet å lese, lytte til og se på. Men nå er jeg litt på gli, og det er musikken som banet vei.

Oslofilharmonien

I forrige uke stod Oslofilharmonien for tre konserter der musikken fra Harry Potter-filmene stod i sentrum. Det hele ble satt inn i en norsk kontekst, etter manus fra Potter-oversetter Torstein Bugge Høverstad. Denne stedegengjøringen så ut til å fungere, selv om noen fra «menigheten» nok kunne bli noe forvirret over å høre om Galtvorts norske avdeling – for anledningen kalt «Snåsa (!) videregående skole for hekseri, magi og musikk» – ledet av rektor Grumleknurr, i skuespiller Kim Haugens skikkelse. Denne humoristiske tilnærmingen syntes å bli godt mottatt av tilhørerne, men det var først og fremst musikken som skapte magien.

Tryllestav og utkledning

Konsertene ble avertert som famileforstillinger, med oppfordring til å ta med seg tryllestav og kle seg ut som sin favorittfigur fra Harry Potter-universet. Mange hadde fulgt denne oppfordringen; ikke bare barna, men også mange foreldre og besteforeldre. Konserthuset var dekorert med plakater og oppslag som ga deg følelsen av å ha kommet til første skoledag på Galtvort.

Oslo filharmoniske orkester spilte med stor sikkerhet og overskudd under Jamie Phillips myndige ledelse. Settingen ga assosiasjoner til barndommens skolekonserter og begeistringen over å høre et så stort orkester med magiske klanger fra de forskjellige instrumentgruppene; strykere, treblås, messing og slagverk. Fra det svake og sarte, til det sterke og pompøse. For ikke å glemme dette litt mystiske instrumentet, celesta, som mange kjenner fra sukkerfeenes dans i Nøtteknekkeren og nå i like stor grad Hedvigs tema fra Harry Potter. Stor takk til orkesteret som satser på det unge publikum.

Sølvguttene og ballettskolen

Opplevelsen ble forsterket av medvirkningen fra barn og unge fra henholdsvis Sølvguttene og Balletskolen ved Den norske opera og ballett, som leverte svært gode prestasjoner.

Filmmusikk har lett for å bli en kulisse som få legger merke til. Men det finnes filmer der musikken blir en viktig del av fortellingen, og som lever sitt eget liv utenom filmen. Slik er det med musikken til Harry Potter-filmene. Den har nådd ut til de store masser, ikke alene på grunn av bøkenes og filmenes store gjennomslagskraft, men på grunn av dens egenkvalitet.

Forskjellige komponister

Fire forskjellige komponister står bak musikken i de totalt åtte filmene. Tre av disse var representert på Filharmoniens konsert; John Williams, Patrick Doyle og Nicholas Hooper. At Williams' temaer blir brukt av de andre komponistene skaper gjenkjennelse og følelsen av helhet, der enkelte motiver minner om romantikkens ledemotiver, som uttrykker personer og stemninger.

Gi oss mer!

Slike konserter for barn, unge og familier har stor verdi. Ikke bare for å rekruttere fremtidens konsertpublikum, men for å ta deres liv på alvor og gi dem del i den store orkestertradisjonen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser