Anmeldelser

Lucifer viser en dvask djevel

Det er ikke mye demonisk over den nye dramaserien Lucifer, der Satan sjøl er en sleip, men ganske streit fyr.

Da den amerikanske dramaserien Lucifer hadde premiere i USA tidligere i år, protesterte en gruppe kristne fordi de mener serien glorifiserer Satan. I kveld har serien premiere i Norge.

Serien er basert på en figur fra tegneserieskaper Neil Gaimans serie The Sandman, og har Lucifer Morningstar (Tom Ellis) i hovedrollen. Lucifer har gått lei av livet i underverdenen, og nå driver han nattklubb i Los Angeles i stedet for å plage fortapte sjeler. Han er sleip, men sjarmerende, og har en egen evne til å få folk til å fortelle ham sine mørkeste hemmeligheter og dypeste begjær.

I tillegg dukker engelen Amenadiel (D. B. Woodside) opp for å overbevise Lucifer om å vende tilbake til helvete, der det blir uro i hans fravær.

LES OGSÅ: – Vanskelig å forklare døden med to streker under svaret

Burde vært farligere

Men burde ikke en serie med Satan sjøl i hovedrollen vært smartere og mørkere – for ikke å si farligere?

I stedet plasserer serieskaperne Lucifer i rollen som politietterforsker. Når en kjent popstjerne blir drept rett utenfor nattklubben hans, våkner en form for samvittighet hos Lucifer. Han slår seg sammen med politietterforskeren Chloe Decker (Lauren German) i jakten etter gjerningsmannen. Dermed blir Lucifer en ganske gjennomsnittlig politiserie – til forveksling lik alle andre serier vi har sett fra før.

LES OGSÅ: Regissør mener vi må kunne le av Gud

Kjekkas

Som tidsfordriv er serien spennende nok, men den tilbyr ikke noe særlig mer. Tom Ellis fungerer godt som en velartikulert og lettere arrogant kjekkas-djevel, men det er lite demonisk over framferden hans. Han bruker stort sett kreftene sine på å nedlegge damer, men beleilig nok er Chloe den eneste Lucifers sjarm ikke biter på.

FOX hadde muligheten til å skape en kompleks og interessant karakter, men de skuslet den bort da de gjorde djevelen til detektiv.

Egentlig har de amerikanske aksjonistene som prøver å få Lucifer av skjermen, rett. Djevelen er for pen, for menneskelig og for samvittighetsfull i Lucifer. Ikke fordi noen kommer til å lefle med mørke krefter etter å ha sett serien, men fordi det gjør den slapp og forutsigbar. Og det er lite som er så drepende kjedelig som dvask demon.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser