Igor Stravinsky var medlem av den russisk-ortodokse kirken, men levde et liv i åndelige spenninger og kriser. Men at han var sterkt opptatt av det kultiske er Vårofferet et ugjendrivelig bevis på.
I russisk-ortodoks tradisjon var det ikke plass for musikkinstrumenter. Stravinsky hatet dessuten orgel som han betraktet som et musikalsk monster, og a cappella-kor mente han var høyst tvilsomme i forhold til intonasjon. Men tross en slik bakgrunn - og hans åndelige turbulens, skapte han rekke kirkemusikalske verk; Salmesymfonien er den mest kjente.
Klagesang
Collegium Vocale Gent og Royal Flemish Philharmonic har under ledelse av Philippe Herreweghe spilt inn hans Requiem Canticles og Threni: Id est Lamentationes Jeremiae Prophetae. I profeten Jeremias klagesang kan vi også glede oss over å høre den norske tenoren Magnus Staveland.
De to verkene gir et spennende gløtt inn i Stravinskys åndelige univers. Og de fremragende ensemblene dyrker Stravinskys dynamikk med tøyler. Både kor og solister har utrolig krevende oppgaver opp mot en høyst original instrumentering med mye blåsere.
LES MER: Ble fri da troen forsvant
Utfordring
Men Stravinskys utfordrende tonalitet og skeive rytmikk gir oss helt nye og krevende liturgiske landskaper, som absolutt er spennende å utforske. Og hans åpne og utforutsigbare orkestrering, er et fascinerende følge til både klagesangene og rekviem-satsene. Tar man seg tid og en god porsjon konsentrasjon, er Stravinsky et meget spennende liturgisk følge, og verseføttene er ikke så snublende at det stenger for tekstene. På sin uortodokse måte ligger det en konstant utfordring i den musikalske spensten hos den russiske komponisten.
LES MER: Livssorg ble inspirasjonskilde
Dødsmesse
Og her får man god og stødig drahjelp av ett av verdens beste vokalensembler, som aldri snubler i kompleksiteten. Og Stravinskys Rekviem er gripende i sitt sterkt medrivende uttrykk. Det finnes knapt en dødsmesse som er mer eksistensiell inn mot det evige.