Anmeldelser

Lege i isødet

Det er ikke mange nordmenn forunt å bli omtalt i The New York Times når de dør. Det skjedde med Henrik Greve Blessing. Han var lege under Fridtjof Nansens ekspedisjon med Fram.

Bilde 1 av 2

Blessing var bare 49 år da han døde av nyresvikt på Rikshospitalet.

Men han var på det tidspunkt fullstendig ødelagt av et morfinmisbruk som begynte som et lettsindig eksperiment ombord i Fram mens skuta lå i isen.

Mot polen

Den unge legen ble entusiastisk med Nansen nordover for å la seg drive med polarskuta fra kysten av Sibir og forhåpentligvis over Nordpolen for så å komme ut i åpent vann igjen på den andre siden et eller annet sted.

LES OGSÅ: Kjempet for naturen – hadde aldri vært ute i den

Vi må huske at ingen hadde vært der før, ingen visste hvor dypt Ishavet var, ingen visste egentlig om det bare var hav. Det kunne gjerne være øyer, store eller små i det enorme ødet.

Legger vi så til at dette var en tid uten radio, uten det meste av moderne teknologi, så forstår vi mer av hvor dristig det var å legge ut på denne ferden.

Enveis billett

Så sier det også noe om tiden at de 13 mennene reiste fra i alt 27 barn. Og de visste ikke om de noen gang ville komme tilbake. I dag snakkes det om enveis billetter til Mars, det disse folkene gjorde fra 1893-96 var nesten jevngodt med det.

Flere av mannskapet satt og skrev nedsettende om Nansen i sine dagbøker, deriblant Blessing og Otto Sverdrup, kapteinen på Fram.

Blessing var en person med mange sider. Han var sønn av Peder Blessing, teolog, sekretær for Det Norske Misjonsselskap og senere forstander på selskapets misjonsskole, før han røk uklar med selskapets ledelse.

Vanskelig barndom

Henrik fikk en vanskelig oppvekst. Moren døde tidlig og da faren giftet seg igjen, var Henrik henvist til en stemor som beskrives som lite barnekjær. Faren døde også tidlig og stemoren var så mye syk at Henrik flyttet til venner av familien, til lettelse for gutten.

Men han valgte å studere medisin og levde ganske glade studenterdager. Han beskrives som en humørfylt person.

Nansen trengte en lege, og det talte til Blessing fordel at han også hadde peiling på botanikk og var god på ski.

Anstrengt

Vel oppe i isen begynte det etter hvert å knirke i samholdet. Nansen hadde en del uheldige sider i sitt lederskap.

Det reflekteres blant annet ved at flere av mannskapet satt og skrev nedsettende om ham i sine dagbøker, deriblant Blessing og Otto Sverdrup, kapteinen på Fram.

En stadig mer rastløs Nansen «løste» problemet ved å ta med seg Hjalmar Johansen og forsøke å ta seg til Nordpolen på ski.

Stemningen lettet på «Fram», men etter noen tid begynte de å savne sjefen, hvilket går tydelig fram av Blessings dagbøker som Norum har hatt tilgang til.

Morfin

Det var i denne perioden Blessing begynte å sette injeksjoner av morfin på seg selv. Etter eget utsagn for å eksperimentere.

Han lurte på hvorfor ingen hadde fått den fryktede skjørbuken. Og han hadde en teori om at de alle hadde det han kalte latent skjørbuk, og at den ville slå ut i full blomst hvis kroppens funksjoner ble nedsatt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Han ville derfor ta morfin for å se han ved å svekke sin egen kropp kunne fremkalle skjørbuken.

Det skjedde altså ikke. Derimot utviklet han raskt avhengighet og den skulle plage ham resten av hans korte liv. Ettertiden vet at en av de viktigste grunnene til at mennene på Fram ikke fikk skjørbuk, var at de hadde med seg store mengder multer, rene C-vitaminbomber.

Det var en sterkt morfinavhengig Blessing som gikk i land med Fram. Nå begynte en stadig jakt etter stoffet med alle de metoder vi kjenner fra andre narkomane.

Vennen Nansen

Norum skildrer et motsetningsfylt, men godt forhold til Nansen som hjalp ham til det siste, men som også forsøkte å stille krav. Utallige avvenningskurer ble forsøkt, men det gikk fort utfor bakke.

Men Norum – selv lege og ernæringsprofessor emeritus – skriver om det forunderlige i at Blessing selv i sine dårlige perioder åpenbart gjorde en god legejobb, riktignok litt sporadisk her og der.

Det er blitt et interessant portrett av en lege, skrevet av en lege.

Han fikk også et langt opphold i Sør-Afrika hos en onkel som var misjonær. Blessing delte nok ikke troen, men rakk å gjøre en solid jobb som botaniker. Han beskrev og tegnet medisin- og nytteplanter, noe som har satt spor etter ham i Sør-Afrika.

Hvalfangst

To turer på hvalfangst var heller ikke nok til å kurere ham, og det var nokså snart etter den siste turen at det gikk nedoverbakke etter at han var blitt smittet på vei hjem av en pasient med en infisert byll.

Norum har hatt tilgang til et helt unikt materiale i form av dagbøker og dokumenter, og det er blitt et interessant portrett av en lege, skrevet av en lege.

Når det er sagt, blir det dessverre en nokså springende framstilling av personen Blessing som det er vanskelig å danne seg et levende bilde av. Men det har kanskje ikke vært så enkelt heller med det tilgjengelige materialet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser