Anmeldelse

Verdi og Puccini bruker times­vis på å tvære ut følelsene, kjærligheten og sviket – før hovedpersonen(e) ligger der døde i sluttscenen, etter at en forsmådd elsker er blitt morder.­ I vår flyktige tid bør Mascagni og Leoncavallos kortoperaform appellere sterkt, de korter det ned til en tredjedel. Begge ­nyoppsetningene (gjort i samarbeid med København-­operaen) oser av kvaliteter og mettet ­drama.

Både Pietro Mascagni og Ruggero Leoncavallo er blitt stående som ettverkskomponister med hver sin kortopera fra rundt 1890. Mascagnis Cavalleria Rusti­cana («en landsens ridderlighet») er lagt til en påskemorgen på Sicilia,­ mens Leoncavallos­ Pagliacci (Klovnen) handler om en teatertrupp og foregår på ­andre siden av Messinastredet.

Den litt fordomsfulle betraktningen om at følelsene blir sterkere jo lengre sør i Italia vi kommer, styrkes i det disse operaene har felles: Heftige følelser, kjærlighet, svik og sjalusidrap.

Ikke spesielt originale temaer, men de musikalske kvalitetene ved disse kortoperaene gjør at de fortsatt utgjør en naturlig del av standardrepertoaret. Og den drøye timen det tar å komme seg gjennom hvert av de ganske så like plottene, gjør at de fungerer utmerket som parhester for å lage en helaften.