Kjærlighetens magi

Hele filmen handler om en nyinnspilling av (den virkelige) TV-serien Bewitched, som gikk fra 1964 til 1972.
Det blir altså mange hint og nikk i løpet av filmen, særlig tilbake til skuespillerinnen Elizabeth Montgomery. Det var hun som spilte heksa Samantha på 1960-tallet, og en del av de gamle klippene vises i Nora Ephrons film.

Nytelse. I Bewitchedanno 2005 er det Isabel Bigelow (Kidman) som får oppdraget å spille heksa Samantha. Problemet er bare at Isabel er heks på ordentlig! Mest av alt lengter hun etter å komme seg ut av hekselivet, som i bunn og grunn består av nytelse uten innsats. Isabel knipser med fingrene, så får hun bokstavelig talt alt hun vil ha.
Faktisk også kjærlighet. Men ikke den egentlige kjærligheten, og det er den Isabel jakter på. Hun takker ja til TV-rollen som heksa Samantha fordi hun faller for den falmede filmstjernen Jack Wyatt (Will Ferrell). Han spiller den dødelige Darrin, som Samantha gifter seg med i serien.

Egoistisk. Etter hvert viser det seg at Jack er egoistisk skittstøvel. Hvordan skal Isabel kunne forvandle ham til en likandes ektemann? Og enda viktigere: Hvordan skal hun kunne gjøre det uten å bruke magi?
Hekseriet i Bewitched er etter min mening totalt ufarlig. Isabel er en striglet Hollywood-heks, en rolle som egentlig ikke passer til Nicole Kidman. Men jeg kan ikke unngå å la meg blende av det naiv-tøffe uttrykket hennes, og hun løfter filmen flere hakk.
Michael Caine er også strålende som trollmannen Nigel Bigelow, Isabels far. Og vi får et artig gjensyn med 71-årige Shirley MacLaine.

Søtt. Filmens tema er noe søtladent, nemlig det «magiske» ved ekte kjærlighet. Så kan heller Bewitched ikke bli noe mer enn en halvsøt komedie i måten den tar opp dette temaet på. Ganske overfladisk. Men vi får iallfall en og en halv time med brukbar moro. Og verdens peneste heks.