Kilder som ikke fryser til

Tror vi på dette «glasset med vann»? Ja, Engegårdkvartettens hypersensitive og energisk intense innspilling av Jean Sibelius strykekvartett Voces intimae (Intime stemmer) avdekker andre­ av denne ofte «lukkede» kvartettens hemmeligheter, enn at den synker tungt ned i sinnet.

LES OGSÅ: Kantatene blir hovedtema for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Muskler og livskraft

Få musikkstykker, enn si strykekvartetter, har utløst flere motstridende reaksjoner enn Voces ­intimae. Noen hevder hardnakket at Sibelius spiller ut sitt «sedvanlige» tungsinn, nesten bitterhet. Andre at dette er et av de «reneste», «slankeste» verkene han skrev, hevet over dagens fortredeligheter, frykt og angst. Engegårdkvartetten går for friskt vær, under hinnen av avmålthet i denne kvartetten som sant og visst krever tid og gjentatt høring for å åpne seg, finner de muskler og livskraft. Og poesi.

Som alltid, «friskt» er et nøkkelord i det engegårdske tonevokabularet. Klar «luft», et annet. Kanskje har det med «sjefen», og dermed
kvartettens, tilknytning til Lofoten
og omliggende områder å gjøre. Eller kanskje er det bare sånn – fire samstemte sjeler går opp i én, tydelig én. På coveret er de avbildet i frisk vind og med tinder bak. Det stemmer med innholdet.

LES OGSÅ: Kultur i kirken er mer enn kakepynt

Det de berører

Ikke til å forundres over at Edvard Griegs g-moll-kvartett får samme behandling, det ligger i luften. Grieg er sånn, men spilles ikke alltid sånn. Grieg trenger denne klare tanken, som Engegårdkvartetten deler med det meste av det den berører. Denne kilden fryser ikke til is i desember.