Hangen til å skjule

Prester i Den katolske kirken forgriper seg på barna til fattige katolske alenemødre. Det kan knapt bli verre. Det er lett å skjønne at de katolske lederne i Boston i USA ikke så lyst på å få fram i lyset hva som hadde foregått i mer enn 30 år.

Vondt gjør det også for erfarne journalister i teamet Spotlight, en gruppe i lokalavisen The Boston Globe som driver undersøkende journalistikk. De har et forhold til kirken, de fleste av dem. Sacha Pfeiffer følger bestemoren til gudstjeneste. Lederen for gravegruppa, Walter Robinson, har nære venner i kirken. En av dem er advokat og har hjulpet kirken til å holde sexovergrepssakene unna offentligheten. Michael Rezendes har tenkt at han kanskje vil tilbake til kirken som voksen. Han bare kjedet seg litt der i ungdomsårene. Rezendes kommer selv fra de fattige delene av byen, og når han begynner å se tegningen, roper han: «Det kunne vært deg! Det kunne vært meg! Det kunne vært hvem som helst av oss!»

LES INTERVJU: – Vi ble sinte på kirken, og det motiverte oss til å fortsette, sier Walter Robinson

Raringer

Filmen starter med at ryktene går i redaksjonen sommeren 2001 om den nye sjefredaktøren som er ansatt. Mannen skal visstnok være ugift, jøde og en litt underlig type. Lederen for graveteamet, Robinson, møter ham for en prat, men er usikker på om den nye sjefen er godt eller dårlig nytt.

Men det er nettopp den nye redaktøren, Martin Baron, som ber Spotlight-teamet undersøke hva Den katolske kirken i Boston visste om overgrep som presten John J. Geoghan tiltales for. Baron har lest en kort artikkel om ham i avisen. Han mener at hvis det viser seg at kardinalen Bernhard F. Law visste om dette uten å stoppe det, er det noe avisen bør fortelle. Han understreker at det er systemet og makten de skal gå etter.

Spotlight-teamet setter i gang. De oppsøker en advokat som fører saken på vegne av en rekke ofre. Han er kjent som en vrien raring, men Rezendes melder seg frivillig til å møte ham. – Jeg liker raringer, sier han. Rezendes blir overrasket da han ikke kan finne dokumenter fra retten om overgrepssakene. En rekke oppgjør er ordnet slik at sakene ikke kom for retten. Spotlight-journalistene går ut fra at så mye som 13 prester er involvert. Bare Geoghan skal ha forgrepet seg på 130 barn. Men saken er mye større.

LES OGSÅ: Hundrevis av korgutter misbrukt i Tyskland

Journalistikken

Filmmakerne har brukt tid sammen med journalistene for å fortelle historien så autentisk som mulig. Baron er nå redaktør i Washington Post og skriver i en kommentar at han synes filmen treffer godt hvordan det var. Sånn sett er den både et innblikk i hvordan saken ble avslørt og en fortelling om hvordan journalistikk kan virke. Baron understreker at selv om teamet fikk den gjeve Pulitzer-prisen og Oscar-akademiet har kåret historien til årets film, så handler dette ikke om ham eller teamet, men om kraften i journalistikken.

Mange journalister drømmer om å avsløre maktovergrep og annen ondskap, for at verden kan bli bedre. Jobben kan kjennes aller mest meningsfull når man står overfor en grufull virkelighet. Noen velger å angripe pressen for at den gjør vondt verre ved å la saken bli kjent vidt og bredt. Man kan prøve å forestille seg hvordan det er å ha gjort noe galt, og så få det kringkastet over hele verden. Men å skjule uretten kan være enda verre. For ofrene ble avsløringene en seier.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Overrasket

Jeg ble overrasket da filmen fikk Oscar. Den er sterk, viktig og godt laget. Det står ikke på det. Men den er så vanlig og lite glorifisert, selv om den også forteller en heltehistorie. Kanskje er det nettopp kvaliteten ved den. Her er det så sterke saker i utgangspunktet, at det ville bare svekke fortellingen å smøre på. Dette er virkeligheten.

Et sentralt kristent budskap er at sannheten frigjør. En journalist jeg kjenner har som motto at skal sannheten frigjøre, må den fram. Spotlight handler om det.