Haltende teater over barneklassiker

Alle vil ha en bestevenn er undertittelen på teaterstykket som hadde urpremiere fredag. Historien bygger på det hyggelige, lille universet Tor Åge Bringsværd har skapt, og som illustratøren Anne Holt har fulgt opp. Der finner vi bestevennene Karsten og Petra, som har hver sitt kosedyr: Løveungen og Frøken Kanin.

Hårfin balansegang

Noe av det fineste med bøkene er måten Bringsværd har gitt disse kosedyra selvstendig liv på – i en fintfølende og diskret kontrakt med barnlige lesere har de et hemmelighetsfullt liv. Denne hårfine balansegangen lar seg ikke så lett overføre til scenen. Der møter vi kosedyra på to måter: Både som store kosedyr som gis stemme, og i form av skuespillere i dyrekostyme.

ANMELDELSE: «Martyrer er voldsomt godt teater»

Best fungerer det der Løveungen og Frøken Kanin er John Emil Jørgensrud og Ågot Sendstad i dyrehabitt. De gjør riktignok ikke mye ut av sitt respektive dyrs kroppsspråk, men rollen er en slags lek de har gående, som vi aksepterer. De gangene kosedyrene er vattfigurene som sitter oppå en benk, eller enda verre: helt oppå galleriet, blir avstanden for stor til at barna klarer å holde konsentrasjonen. Dermed kan ikke magien som kunne gjøre dem «levende» oppstå.

En viss usikkerhet knytter seg også til om barna kan akseptere de voksne skuespillerne Bernhard Arnø og Ellen Andreassen som førskolebarna Karsten og Petra, selv om de spiller barn med stor innlevelse.

Bruktbutikk

Torshovteatret er et intimt rom, sirkelrundt og med et tynt galleri. I denne forestillingen er rommet frodig innredet som en bruktbutikk. Den drives av Karstens far, en troverdig distré og koselig brukthandler spilt av John Emil Jørgensrud, som også har rollen som Løveungen.

[ LES FLERE TEATERANMELDELSER HER ]

Handlingen i stykket er skrevet av Mari Vatne Kjenstadli, som også har regien. Hun byr på en samling nokså springende sekvenser med utgangspunkt i fenomener som behovet for å ha en bestevenn, samt barns motvilje mot endring. I tillegg er det lagt inn en liten fortelling om en tigerunge som leter etter mammaen sin. Hun er tatt av snikskyttere. Den lille tigeren spilles spenstig og energisk av Kjersti Tveterås som også er Karstens storesøster Siri. Hun er en drøm av en kjærlig og morsom storesøster. Men hverken Siri eller Karsten vil flytte og dermed forlate vennene sine. Sammen med bestevennen sin legger Karsten drastiske, søte fluktplaner.

Vennskap

Parallelt med dette følger vi Løveungens bestrebelser på å bli bestevenn med Frøken Kanin. Det knytter seg en del morsom filosofering til hvorvidt et så odde vennepar kan gå an.

ANMELDELSE: «Leketøyforestillingen Herr Marmelade er nådeløs mot voksne»

Løfter seg

Midtveis i forestillingen, når man sitter og lurer litt på hvor dette bærer hen og hvor mye er egentlig klokka, skjer et kraftig løft både i handlingen og scenografien. Det er her den lille tigeren dukker opp. Det fører med seg både litt spenning og humor, blant annet fordi hun gjør de andre kosedyrene oppmerksom på at rommet er fullt av mennesker, og mennesker er farlige. Da våkner barna og er fulle av forsvarsiver. De er slett ikke farlige!

Kontakt

Det er flere situasjoner med god kontakt mellom skuespillerne og barna på benkene. Særlig enkelte av barna kaster seg livlig inn i dialogene.

Variabel

Musikken i stykket er godt integrert i helheten. Enkle virkemidler som en liten xylofon, gitar, blokkfløyte og et honkete piano er akkurat passe tilforlatelig i denne bruktbutikken.

Litt variabel er altså denne forestillingen, men med flere artige sekvenser.