Fra Guds gave til menneskets beslutning

I samtidens larm fra terror og islamisme er det lett å glemme at det også går andre dyptpløyende verdirevner gjennom vår egen tid. Noe av det mest brennbare handler om bioteknologi, befruktning og mulighetene for selektiv abort. MF-forskeren Eivor Andersen Oftestad belyser i boken Vi lager barn den lange idémessige brytningen bak dagens aktuelle spørsmål.

Oftestad begynner i det reformerte, nordiske 1600-tallssamfunnet og Luthers brudd med det katolske idealet om kyskhet og sølibat. Den Gud alle under tiden trodde på, sa tvert imot «vær fruktbare og bli mange». Å lage barn i tidlig-protestantisk tid var derfor ikke noe valg hvis man først var gift. Dersom en kvinne døde i barsel, døde hun «på post». Hennes oppgave som kvinne var jo å føde barn. Men selv om barn var viktig på denne tiden, var det ikke de barnløse som ble fordømt; det var de som ikke engang ønsket barn som var forrykte. Men det gikk en klar linje, graviditet utenfor ekteskapet – den guddommelige ordningen – var kriminalisert.

LES OGSÅ: Mener vennskapsbarn tar bort noe av mystikken

Krakelerte

Del to begynner med 1800-tallets overgang til en ny tid. Den industrielle revolusjon endret både produksjonsmåter og ideene som frem til da var autoritative. Man takket ikke lenger Gud for et nytt barn, men spurte hvordan det inngikk i samfunnsøkonomien, og ekteskapet krakelerte som selvsagt ordning. I en leseverdig gjennomgang vever Oftestad inn datidens toneangivende forfattere, som Bjørnson, Hamsun og Undset, og kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller får naturlig nok bred plass.

1900-tallet og frem til vår egen tid utgjør siste del. Oftestad beskriver hvordan teknologien gir radikalt nye muligheter til å hjelpe barnløse gjennom blant annet kunstig inseminasjon. Kvinnens råderett over egen kropp og foster vinner gehør, og prøverørsbarn overskrider sammenhengen mellom seksualitet og forplantning. Graviditet og ønske om barn er nå flyttet ned fra et samfunnsanliggende til den enkelte kvinnes rettighet. Oftestad skriver om betente, aktuelle spørsmål som juridisk abort, tidlig ultralyd, genredigering og eggdonasjon og peker fremover på spørsmål som aktualiseres ved nedbyggingen av det som til nå har utgjort veggene rundt familien og barn.

Vi lager barn – ­reproduksjon ­gjennom 500 år

Frekk Forlag

Sakprosa

Eivor ­Andersen ­Oftestad

Opplysende og over­bevisende.

Velskrevet

Vi lager barn er en velskrevet og redelig bok. På et tidvis elegant bokmål beskriver Oftestad kjensgjerninger fra historien som burde gjøre kirken ydmyk. Boken viser hvordan det åpenbart kvinnefrigjørende ble muliggjort gjennom at religiøse tradisjoner ble forstått på nye måter. Progressive bevegelser tok den dominante, kristne kulturen igjen, og i århundrenes kulturkamp er kristendommen blitt halsende etter. Stor var den urett som ble begått mot mang en tjenestejente som «fødte i dølgsmål», og enda større var uretten som lå bak dødelighetstallene til de «uekte» barna som fikk bøte med livet fordi mor ikke kunne utstå skammen. Det er ikke Oftestads ord, men den tidligprotestantiske kulturen hadde en voldsom slagside: den glemte barnet selv. Og hvilken sten til byrden det var i en kultur med utbredt tro på helvete for «hedningene» som ikke rakk dåpen for sine døende barn. I en kristen kultur holdt man kunnskapen om forplantning og prevensjon unna brede lag av folket, og overføringene og arverettighetene for ugifte og barn utenfor ekteskap kom sent på plass.

REPORTASJE: Størst av alt er barnet

Overbevisende

Men Oftestad viser også at pendelen nå svinger kraftig. Siste del av boken dokumenterer på en overbevisende måte at vi lever i en fundamental brytningstid i spørsmål knyttet til familieplanlegging, muliggjort gjennom stadige teknologiske fremskritt. Samtiden ønsker i økende grav å navigere uten det som har vært historiens kompass så lenge, den kristne kulturarvens syn på menneskelivets ukrenkelighet. Og selv om mye av utviklingen er av det gode, gir brytningstider sjelden de beste og mest stabile løsningene. Vi har for eksempel lenge ført en sosial utjevning som også har inkludert dem med svakere genetisk utgangspunkt enn flertallet. Men den linjen kan ikke lenger begrunnes om det høyeste mål er å maksimere menneskets lykke og hindre alle mulige bestrebelser ved å få barn, slik blant annet filosofen Ole Martin Moen mener. Forslaget om tidlig ultralyd i Danmark har gjort at det allerede knapt fødes barn med Downs.

EIVOR ANDERSEN OFTESTAD: – De første feministene var opptatt av teologi

Verdidebatt

Gjennom lesningen tenkte jeg på en liten normforskyvning i mitt eget liv. Jeg har selv barn og jeg opplever det som dypt meningsfullt. Men vil jeg si at barna gir mitt liv mer mening enn livene til dem uten barn? Nei, det vil jeg ikke lenger gjøre. Det virker kanskje som et lite eksempel, men det er ideene som endrer verden og i en større skala bedriver vi nytenkning av hva et liv er. Hvordan det oppstår og hvilken forbindelse ­genmaterialet skal ha til de som blir barnas sosiale foreldre gjennom livet. Denne verdidebatten skjer samtidig med at vi er istandsatt til å ta vår egen skapelsesbeslutning om når og hvordan vi vil få barn, og hvordan vi vil avslutte livet. Eivor ­Andersen Oftestad har skrevet en opplysende veiviser i dette nye, ukjente farvannet.