For bar og bedehus

En tidlig EP het Gospel And Drinking Songs. Debutalbumet Love's Come To Town (2006), spant ­videre på det å dras mellom det gode og vonde i livet, hvor håpet hele veien nekter å vike for fortvilelsen. Ingen ny tematikk for countrysangere, men her hadde vi med en ­nigerianer bosatt på Jæren, og da er ikke country det første man tenker på. Olav Larsen gjorde all skepsis til skamme, også ved å få suksess i det ikke akkurat country-tradisjonsrike England. Når han kaller sitt nyeste album Gospel For Non-Believers, er det en halvsannhet; både fordi det er flest rene countrysanger, med fele, mandolin, akustisk gitar og munnspill, men også fordi innholdet er aktuelt og relevant uansett om man kaller seg troende eller ikke.

Anklager

Samtlige tolv titler er titulert Olav Larsen. De er en fin blanding av protestsanger mot Gud, og hjertesukk om at han må gjøre seg litt mer tilgjengelig og tilstede, så i hvert fall noen brikker i troens mysterium kan falle på plass. Olav Larsen fremstår som en tvilende ikke-troer, som hele veien henvender seg til Gud som om han finnes.

LES OGSÅ: «Løfter fram eksotisk, norsk kulturhistorie»

I åpningslåten anklager han Gud for ikke å ha vært der for ham i livets tøffe brottsjøer, da han lå på kne og ba i sin fortvilelse. Andre har sagt «min far min far, hvorfor har du forlatt meg» før ham. Larsen gjør seg til talsmann for mange. Også i neste låt, «Sinner In Jesus’ Name», hvor han beskriver fristelsene og uroen han har sett bevege seg under tilsynelatende plettfrie og gudfryktige overflater. Når han i «My Old Friend Jesus» møter ­Jesus i en bar, lar han ham få høre om frustrasjonen og fortvilelsen når han gjør sitt beste for å følge ham, men likevel kommer til kort.

Redning

På «Please Take My Pain Away» ber han likevel – ­akkompagnert av et nakent ­pianobasert gospelkomp – Gud ydmykt om å ta vekk smerten. I «Jesus Will Save You», er det tross all tvil og ikke-tro, likevel mannen fra Nasaret som er redningen.