Flere voksesmerter i «Unge lovende»

Hvis du er en av dem som har fått tjueåra litt på avstand, tenker du kanskje at Unge lovende beskriver en del av livet som er utrolig selvsentrert. For oss som fortsatt husker den tidens kaving etter å finne oss selv ganske godt, er serien pinlig gjenkjennelig.

Sesong to fortsetter omtrent der den første slapp, men tar samtidig en litt mørkere vending. De tre venninnene Elise (Siri Seljeseth), Nenne (Gine Cornelia Pedersen) og Alex (Alexandra Gjerpen) har like kaotiske liv som sist, med høye ambisjoner og noe lavere gjennomføringsevne. Men denne gangen er humoren mer neddempet, og livets store alvor dirrer under overflaten.

LES OGSÅ: Dette var de beste tv-seriene i 2016

Vanskelige valg

Elise prøver fortsatt å slå igjennom som standup-komiker, og skal flytte sammen med kjæresten Anders (Jacob Oftebro). Han bestemmer seg for å dra til London, og Elise blir sittende igjen alene i Oslo mens hun later som om alt går kjempefint.

Nenne har fått seg jobb som badevakt, men når sjefen konfronterer henne med at hun har vært tvangsinnlagt på grunn av psykisk sykdom, blir hun så provosert at hun skriver kronikk i Aftenposten. Hun blir kontaktet av et forlag som overtaler henne til å skrive bok om sine egne erfaringer.

Alexandra Gjerpen gjør en sterk prestasjon som Alex, som ikke kom inn på Teaterhøgskolen, men likevel skal ha premiere på sin første film. I tillegg prøver hun og kjæresten Kimmo (Ole Chr. Ertvaag) å kjøpe leilighet sammen. Men når hun må velge mellom karrieren og kjærligheten, sliter hun med å forstå hva som er fornuftig og hva som kan være strategisk. Dessuten finner hun ut at lykke og suksess ikke nødvendigvis henger sammen.

LES OGSÅ: At folk over førti diskuterer kjærlighetslivet til fiktive tenåringer, er en seier for kulturtilbudet til ungdom.

Kvartlivskrise

Unge lovende handler ikke om de mest dramatiske omveltningene i livet, samtidig som det er nettopp det den gjør. For venninnegjengen roter med alle de tingene du prøver å finne ut av mot slutten av tjueåra, som valg av karriere, partner, bosted og spørsmålet om barn.

Det er en god beskrivelse av den såkalte kvartlivskrisa, altså livskrisa du kan kjenne på når du bikker 25. Den er kanskje ikke like desperat som midtlivskrisa, men den handler om at du tror at samfunnet forventer mer av deg enn du innser at du klarer å levere. Samtidig kan du ha et inntrykk av at alle andre har kommet så mye lengre enn deg i livet.

Serieskaper Siri Seljeseth tok utgangspunkt i egne opplevelser da hun skapte serien, og det gjør Unge lovende til en troverdig, bittersøt fortelling om knuste forventninger og altoverskyggende eksistensiell fomling. Gutteproblemer og vanskelige sjefer kan kanskje virke bagatellmessig i den store sammenhengen, men der og da er det jo nettopp disse situasjonene som former oss som mennesker.

Det gjør fortsatt ganske vondt å bli voksen.