Filmen «Hjertestart» forteller adopsjonshistorien du ikke får se hos Tore på sporet

Lørdagskvelden var tidligere en viktig arena fra hjertevarme historier fra statskanalen. Mange av dem handlet om noen som hadde kommet bort – fra en bror, en mor, et land – og som fikk hjelp til å finne hjem igjen – bokstavelig eller billedlig. Flere av dem var adoptert – som oftest trygge, etablerte voksne som alltid hadde lurt på hvor de egentlig kom fra og som fikk hjelp fra NRK til å reise tilbake til fødelandet i et varmt og eksotisk møte med en kultur som er fremmed, men likevel kjent.

Over én million nordmenn fulgte serien sist den ble vist på NRK. Slike fortellinger treffer oss, fordi de handler om familiebånd, identitet og tilhørighet. Å stille spørsmål om hvem du er og hvor du kommer fra, er en eksistensiell nødvendighet i ulike faser av livet.

Hjertestart beveger seg rett inn i dette landskapet, men med et ganske annerledes utfall.

Adoptert

Kjetil (Kristoffer Joner) og Camilla (Ellen Dorrit Petersen) har adoptert lille Daniel (Kristoffer Bech) fra Colombia. Treåringen trives hos sin nye familie i Norge. Men så dør Camilla i en ulykke.

Daniel, som nå er seks år, reagerer på morens bortgang med sinne, med å tisse i sengen om natta og med å nekte å gjøre som faren sier. I samtaleterapi hos barnevernet lurer Kjetil på om de ikke bare kan finne et annet hjem til Daniel, med nye foreldre som faktisk klarer å fylle behovene hans. Han innser at sønnen var Camillas prosjekt, og at han ikke klarer å gi ham nok kjærlighet.

Ikke hans barn

Han begynner også å tenke på at han faktisk ikke er Daniels biologiske far. Kjetil tar derfor med Daniel til Colombia, i håp om å finne guttens biologiske mor. I Bogota tar han kontakt med Tavo (Marlon Moreno), som jobbet i adopsjonsbyrået da han og Camilla hentet Daniel. Nå kjører han taxi, men hjelper sin norske venn blant annet ved å kjøre ham til barnehjemmet, der Kjetil håper å få hjelp til å finne kvinnen som fødte sønnen hans.

Tavo advarer Kjetil mot å grave for mye i sønnens bakgrunn. Hvem vet hva han kommer til å finne? Det er gjerne en grunn til at mødre må gi fra seg barna sine, spesielt i fattige land. Også barnehjemmet advarer ham. Hva er det egentlig han leter etter?

LES OGSÅ: Oscar-favoritten Moonlight er filmpoesi på sitt vakreste

Voksne

Regissør Arild Andresen forteller historien fra et voksenperspektiv. Filmen berører i liten grad hvordan det føles for en liten gutt som har fått livet sitt snudd på hodet mange ganger i løpet av de seks første leveårene, at den du trodde var din trygge omsorgsperson, ønsker å bli kvitt deg. Men vi skjønner likevel hvor vanskelig det må være, i aggresjonen som oppstår mellom far og sønn og distansen Daniel skaper når han skjønner at faren sliter med å fylle rollen som alenefar. Sønnen trekker seg unna, og faren gjør lite for å hente ham inn igjen.

Kristoffer Joner og unge Kristoffer Bech fungerer godt sammen i rollene som far og sønn. Og at filmen faktisk er spilt inn i Bogota, med colombianske skuespillere, hever troverdigheten ytterligere. Tavos søster Victoria (Patricia Castañeda) og datteren hennes viser Daniel hvordan livet hans kunne sett ut dersom han hadde blitt født inn i en annen colombiansk familie.

Ingen gledestårer

Hjertestart pirker borti et tabubelagt tema, som mange kjenner på, men ikke snakker så mye om: Følelsen av å ikke være gode nok foreldre for barna sine.

Og det finnes heldigvis håp, selv om Hjertestart ender langt fra klimakset vi noen ganger fikk se i TV-ruta, der mor plutselig kommer løpende inn i studio, med omfavnelser, gledestårer og melankolsk musikk, etter å ha blitt flydd inn til landet på redaksjonens regning.

For kanskje er ikke det viktigste å kartlegge nøyaktig hvor vi kommer fra, men å gjøre det beste av det vi har her og nå.

LES OGSÅ: Barns tro får større plass