Den voksne mannen 
og barnet

Nils-Øivind Haagensen er mest kjent som lyriker. Flere av hans utgivelser har tatt utgangspunkt i selvbiografisk materiale. Hans forrige utgivelse Spredning (2014) handlet om morens kreftsykdom og sorgen i kjølvannet av hennes bortgang. Romanen Er hun din? omhandler også tap og sorg.

[ Hør Haagensen fortelle om sorgen ]

I åpningen av romanen står Are i gangen i leiligheten sin, uten mål og mening. Det er tydelig at han har vært retningsløs en lang stund, senga har vært et foretrukket sted å være etter dagene på jobb.

I dette mellomrommet, hvor han har stoppet opp, kommer verden brasende inn via en tekstmelding fra en gammel venninne. Han inviteres til en helg i et sommerhus, med gamle venner, bursdagsfeiring og fest. På impuls takker Are ja.

Med innblikk i Ares springende tanker mellom fortid og nåtid avdekkes en ambivalens til gjenforeningen med gamle venner. Han er utilpass og unnvikende. Men i møte med venninnens datter oppstår det en umiddelbar nærhet, og han slapper av og gir av seg selv.

[ Les anmeldelsen Dikt i sorg ]

Mange spørsmål

I en kryssild av spørsmål fra den ivrige jenta trer livet til Are frem, både hvem han var og hvem han er. Dette gjør at store og små spørsmål, detaljer og intime betraktninger får like stor plass og fremstår som like viktig. Barnets undring utflater hierarkiet som det voksne blikket alltid ilegger ting, følelser, relasjoner og kroppen.

Møtet mellom den voksne og den lille jenta oppleves friskt, genuint og rørende. Are blir konsekvent benevnt som «Den voksne mannen» og datteren til venninnen, Eira, er «Den lille jenta». Ved å plassere de slik i hver sin rolle blir blikket til leseren dirigert til å observere de utenifra.

Den voksne mannen blir definert av sin fortid og det som har skjedd, og den lille jenta er sprell levende nåtid, opptatt av det som skjer her og nå.

Ambisiøse skift

Men det skjer et, av flere, skift i romanen når vi får tilgang til hvorfor Are er retningsløs og i stillstand. Kontakten med den lille jenta har satt i gang en følelsesrekke i Are.

For noen år tilbake opplevde han mot hans vilje at hans mye yngre kjæreste Janne valgte (med stor støtte av sine foreldre) å ta bort barnet de ventet. Dette ødelegger alt mellom dem, det blir brudd og han blir stående helt fast i sorgen over alt som kunne ha vært. I denne delen av romanen går han fra å være en interessant karakter, som pendler mellom å være trygg og varm i møtet med jenta, og motstridende og umoden i møtet med de voksne, til å fremstå som en mer statisk figur. Årsaken til hans tilstand gjør at det åpne og usikre ved karakteren lukkes inn i en forklaringsmodell om tap og sorg. Tapet av barnet oppleves som tvunget, det blir heller et grep i teksten enn en levende erfaring.

Men dette endrer seg da vi får innblikk i et manuskript som han skriver til sitt ufødte barn, som han forestiller seg er en jente, og som han har gitt navnet Cordelia. Det uferdige manuset blir en del av romanen og gir stemme til Are både som sørgende sønn og far, og som akademiker som reflekterer rundt litteratur og tap. Men sorgen hans over barnet berører ikke. Den fremstilles med en umoden og heseblesende påståelighet, som igjen gir grobunn for en følelse av at sorgen som skildres er tom og et skjulested for psykisk ustabilitet.

LES OGSÅ: «Noen ganger er lovbryteren den moralsk overlegne. Også i rettstaten Norge»

Ubehag

Denne innsikten gjør at romanen plutselig fremstår truende og ubehagelig. Er hun din? oppleves med sine skift som uberegnelig og hamskiftende. Og sett i lys av karakteren Are, den voksne mannen som er som et barn i omgang med voksne, kan en si at romanen speiler sin karakter. Er hun din? tar store sjanser med sine krappe formskift, og resultatet er en roman som både berører og gir en følelse av ubehag.

Følg oss på Facebook og Twitter!