Anmeldelse

Han hadde bodd i kloster på Majorstua, vært luthersk prest i Lofoten, og hadde for lengst etablert seg som skribent og teolog på høyt nivå. Han var på oppløpssiden med doktoravhandlingen i kristen etikk, da han for alvor begynte å merke det: Gud var ikke der lenger. Troen han levde og tenkte gjennom, var sunket til en vane, som bare ga ubehag og forvirring når han nærmet seg den.

Dette var i 2013, og Eskil Skjeldal begynte å skrive om denne tvilen, i sine jevnlige bidrag for ukeavisa Dag og Tid. Det er av disse små tekstene Eg slepper deg utan at du velsignar meg er blitt til. Og det merker man – på godt og på vondt. Med sin journalistiske form unngår han innfløkte formuleringer, selv om tematikken er tung. Utsnitt fra liv og tenkning konsentreres lett i passe korte, fordøyelige kapitler. Samtidig blir det en god del poenger som gjentas. Han tenker høyt og skriver drivende fint. Noen kapitler setter punktum med bevende tyngde, andre litt mye i det blå.

LES MER: Ble satt fri da troen forsvant

Brist