ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Canadas tøffeste cowboy

Canadas best bevarte rockehemmelighet, Daniel Romano, rir for alvor inn i soloppgangen. Mer ­lysende og fremtidsrettet annerledes-country enn albumet Mosey, skal man lete lenge etter.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Canadas best bevarte rockehemmelighet, Daniel Romano, rir for alvor inn i soloppgangen. Mer ­lysende og fremtidsrettet annerledes-country enn albumet, skal man lete lenge etter, skriver Olav Solvang.

Foto: Pressefoto
Vis bildetekst

New West/Border Music

  • Album Rock/Country
  • Daniel Romano
  • Mosey
  • Leverer fra øverste hylle.
Anmeldelse

30-åringen fra Welland i Otario besøkte nylig klubben Vulkan i Norge. Han har vært her før også, og spilt for sin fremdeles nokså lille, men trofaste norske «­menighet». Romano er i ferd med å bli en ny norgesvenn, slik for så vidt sammenlign­bare ­artister som Luke Elliot, Tom Pacheco, Eric Andersen og Tom Russell er blitt.

Skal Romana bli den engasjerte, samfunnsbevisste roots-importen som virkelig slår igjennom her på berget, må jungel­telegrafen få fart på seg.

Mangfoldig

Det nye albumet er det femte siden debuten i 2009. Etter en opprørsk punkperiode med bandet Attack In Black, har Romano tålmodig finpusset en formel basert på amerikansk honky tonk-country. Men hvor et mer mangfoldig musikalsk tilsig fra andre lands musikk-kulturer, er blitt stadig mer fremtredende.

Mosey er det for eksempel også en god slump irsk folke­musikk. Bli heller ikke overrasket om du plutselig griper deg i å ville danse litt salsa, eller­ meditere til indisk-inspirert musikk­, før du klør i fingrene etter å spille luftgitar til psykedelisk engelsk progrock. Alt mens de tolv låtene­ ruller av gårde på Romanos humpete og støvete musikalske kjerreveg.

LES OGSÅ: De som trodde denne rockegruppa var døde, tok feil

Stødig, men vinglete

Låtene er som svidd til beinet av ørkensol, også fordi de er mikset i god, gammel mono. Romanos stemme er like knusktørr som gitarene han omgir seg med. Mens bassen, derimot, er overraskende løs, ledig og svampete.

Musikken kunne gått rett inn som lydsporet til en hardkokt, underfundig og humoristisk western-film, for eksempel i regi av Cohen-brødrene (Joel og Ethan). Skulle filmbrødrene laget en oppfølger til klassikeren O Brother, Where Art Thou?, ville Daniel Romano vært den ideelle komponisten.

Daniel Romano er Chris Isaak, Dough Sahm, Bob Dylan, Gram Parsons og Jack White forkledd i dels prærie, og dels casino-kostyme. Merkelig nok sitter antrekket som støpt på ham selv 
også.

Forbudt kjærlighet

Åpningslåten «Valerie Leon» handler om forbudt kjærlighet som ender i fortvielse. Romana slår fast at å få det man sånn plutselig måtte ønske seg, langt i fra alltid gir det beste resultatet. Med vidd og visdom presenterer han situasjoner fra et liv mange vil kunne kjenne­ seg igjen i, ofte understreket med et krystallklart statement i sist linje.

Låttitlene «I Had To Hide Your Poem In A Song», «Hunger Is A Dream You Die In», «One Hundred Regrets Avenue» og «Dear Medium», smaker akkurat like ramsalt og krydret som forventet. I «Maybe Remember Me», er han derimot dypt inni en søt-ladet lengsel etter en god venn som er gått bort – for godt: «Send my ashes to the wind, before I’m going to the sky».

LES FLERE ANMELDELSER

God utsikt

I «The Collector» forteller Romano: «I’m a collector of beautiful things, and I have collected a beautiful dream.» Det virker som drømmen her handler om å finne tilbake til det beste i det som har vært, av musikk og jordnære leveregler.

Daniel Romano blir likevel aldri­ verken overdreven nostalgisk eller romantisk, der han omhyggelig skrur de ulike bestanddelene­ sammen til et selvstendig og annerledes byggverk – med god utsikt både bakover og fremover.

Bør oppdages

Av en eller annen grunn virker det som kanadiere har vanskeligere for å slå igjennom internasjonalt enn amerikanere (bortsett fra Leonard Cohen). Den fenomenale singer-songwriteren Bruce Cockburn er et godt, men likevel trist, eksempel på en kvalitetsartist som altfor mange har gått glipp av.

Historien må ikke gjenta­ seg med Daniel Romano­. Han leverer fra øverste 
hylle.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Publisert: 18. juli 2016
ANNONSE

BILDER

Canadas best bevarte rockehemmelighet, Daniel Romano, rir for alvor inn i soloppgangen. Mer ­lysende og fremtidsrettet annerledes-country enn albumet, skal man lete lenge etter, skriver Olav Solvang.

Foto: Pressefoto
Vis bildetekst
Anmeldelse

30-åringen fra Welland i Otario besøkte nylig klubben Vulkan i Norge. Han har vært her før også, og spilt for sin fremdeles nokså lille, men trofaste norske «­menighet». Romano er i ferd med å bli en ny norgesvenn, slik for så vidt sammenlign­bare ­artister som Luke Elliot, Tom Pacheco, Eric Andersen og Tom Russell er blitt.

Skal Romana bli den engasjerte, samfunnsbevisste roots-importen som virkelig slår igjennom her på berget, må jungel­telegrafen få fart på seg.

Mangfoldig

Det nye albumet er det femte siden debuten i 2009. Etter en opprørsk punkperiode med bandet Attack In Black, har Romano tålmodig finpusset en formel basert på amerikansk honky tonk-country. Men hvor et mer mangfoldig musikalsk tilsig fra andre lands musikk-kulturer, er blitt stadig mer fremtredende.

Mosey er det for eksempel også en god slump irsk folke­musikk. Bli heller ikke overrasket om du plutselig griper deg i å ville danse litt salsa, eller­ meditere til indisk-inspirert musikk­, før du klør i fingrene etter å spille luftgitar til psykedelisk engelsk progrock. Alt mens de tolv låtene­ ruller av gårde på Romanos humpete og støvete musikalske kjerreveg.

LES OGSÅ: De som trodde denne rockegruppa var døde, tok feil

Stødig, men vinglete

Låtene er som svidd til beinet av ørkensol, også fordi de er mikset i god, gammel mono. Romanos stemme er like knusktørr som gitarene han omgir seg med. Mens bassen, derimot, er overraskende løs, ledig og svampete.

Musikken kunne gått rett inn som lydsporet til en hardkokt, underfundig og humoristisk western-film, for eksempel i regi av Cohen-brødrene (Joel og Ethan). Skulle filmbrødrene laget en oppfølger til klassikeren O Brother, Where Art Thou?, ville Daniel Romano vært den ideelle komponisten.

Daniel Romano er Chris Isaak, Dough Sahm, Bob Dylan, Gram Parsons og Jack White forkledd i dels prærie, og dels casino-kostyme. Merkelig nok sitter antrekket som støpt på ham selv 
også.

Forbudt kjærlighet

Åpningslåten «Valerie Leon» handler om forbudt kjærlighet som ender i fortvielse. Romana slår fast at å få det man sånn plutselig måtte ønske seg, langt i fra alltid gir det beste resultatet. Med vidd og visdom presenterer han situasjoner fra et liv mange vil kunne kjenne­ seg igjen i, ofte understreket med et krystallklart statement i sist linje.

Låttitlene «I Had To Hide Your Poem In A Song», «Hunger Is A Dream You Die In», «One Hundred Regrets Avenue» og «Dear Medium», smaker akkurat like ramsalt og krydret som forventet. I «Maybe Remember Me», er han derimot dypt inni en søt-ladet lengsel etter en god venn som er gått bort – for godt: «Send my ashes to the wind, before I’m going to the sky».

LES FLERE ANMELDELSER

God utsikt

I «The Collector» forteller Romano: «I’m a collector of beautiful things, and I have collected a beautiful dream.» Det virker som drømmen her handler om å finne tilbake til det beste i det som har vært, av musikk og jordnære leveregler.

Daniel Romano blir likevel aldri­ verken overdreven nostalgisk eller romantisk, der han omhyggelig skrur de ulike bestanddelene­ sammen til et selvstendig og annerledes byggverk – med god utsikt både bakover og fremover.

Bør oppdages

Av en eller annen grunn virker det som kanadiere har vanskeligere for å slå igjennom internasjonalt enn amerikanere (bortsett fra Leonard Cohen). Den fenomenale singer-songwriteren Bruce Cockburn er et godt, men likevel trist, eksempel på en kvalitetsartist som altfor mange har gått glipp av.

Historien må ikke gjenta­ seg med Daniel Romano­. Han leverer fra øverste 
hylle.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Publisert: 18. juli 2016
ANNONSE

New West/Border Music

  • Album Rock/Country
  • Daniel Romano
  • Mosey
  • Leverer fra øverste hylle.