Bønn for fred blant folk

Savall var en av de første som lurte på hvordan barokkmusikken låt da den var ny. Han lagde sitt eget ensemble av toppmusikere fra hele Europa, som både var et «forskningsprosjekt» og som samtidig turnerte og gjorde innspillinger som varmet og satte dagsorden. Det startet for godt over 40 år siden. Og lever i beste og mest fargerike velgående. Publikum som fylte Oslo domkirke til randen søndag kveld, gikk hjem med mykere muskler og større tro på at det nytter.

Det går an

De siste ti årene eller så, er «prosjektet» utvidet. Barokken er et prosjekt i seg selv, men han begynte å undre seg over at mens det flammer uro rundt Middelhavet, er musikken og sangen den samme – den vil fred, midt i elendigheten. Det har den alltid gjort. Så hvorfor ikke legge trykke der? Så han utvidet ensemblet med tradisjonsmusikere fra landene rundt Mare nostrum (vårt hav), som romerne sa. Det låter. Av et enormt overskudd - det var smil, overskuddslatter og atskillig vuggende hoder fremover i rekkene søndagskvelden. Går det an? – hørte jeg en som sa med brusten stemme på vei ut. Ja, det går an.

Håper alle ga

Det var underlig etterpå å bane seg veg mellom tiggere og pappkrus på kirketrappa, jeg håper alle ga. For ellers har Savalls store prosjekt mislyktes – i Oslo.

– Vi gjør det som en bønn om at det må bli fred blant folkeslagene, sa Jordi Savall med sin lave stemme før de avsluttet.

Fred er ikke lett, det vet vi da sannelig. Men musikk med røtter og retning har forvandlet hjerter før.

Bare fenomenalt

Noen timer tidligere leverte det engelske koret Tenebrae, en engelsk kollega og korspesialist påstår at selv på en liste over de fem beste korene i Europa, er Tenebrae høyt på stigen. Selv sitter jeg i den klemma at ordene visner på tastaturet, og de jeg hadde skrevet, måtte destrueres. Dette var fenomenalt, bare fenomenalt! (... se der). Jeg orker ikke å si mer.