Anmeldelser

Arier for hjertet

Håkon Kornstad byr på dobbel dose av seg selv. Å gjøre operarier med «sangsax» er hans egen sjanger og vårt nye felleseie.

Bilde 1 av 2

Du kunne høre jazzmusikeren Kornstad synge gjennom saksofonen. Etter at operakunsten hadde slått ham i bakken, valgte Kornstad å synge rett ut. Etter fullført master på Operahøgskolen, har han nå elsket fram et repertoar som går rett i hjertet.

Både og

Spinnvilt ville det vært om ariene utslettet saksofonen. Heldigvis er det ikke blitt et enten eller. Her får vi både saksofon og Kornstad stemme. Den henter om ikke prakt, så hjertevarme fra et forbilde som Jussi Björling.

Musikken er valgt ut fra Monteverdi til Richard Strauss. Sammen med det lille Kornstad ensemble har han utviklet arrangementer som ligger tett på originalene i 78-platenes tidskoloritt og likevel virker helt friske.

LES OGSÅ: «Hvorfor skulle djevelen ha all den gode musikken?»

Dobbeltdør

Lars Henrik Johansen «fant» Kornstad i operamiljøet. At Johansen en gang ble kastet ut fra en masterclass fordi han improviserte for mye da han spilte Bach, er i Kornstads musikkverden den sterkeste søknad.

Her får han bidra med det krispeste tonefølge fra sin cembalo. Per Zanussi setter tonen fra første spor. Sax og bass, de to stemmene som trenger hverandre, men egentlig ingen andre, åpner med å si at vi er i improvisert jazz. Det er før trøorgelet og Kornstads stemme er introdusert. De åpner en dobbeltdør til en nyinnredet verden.

LES OGSÅ: Han foreviget Norge

Orgelkropp

Sigbjørn Apelands trøorgel er sentralt. Det har en kropp som skjelver, puster, synger og favner slik du kan høre det på platens mest inderlige henvendelse i Richard Strauss' Morgen.

I intervju har Kornstad sagt at det fortsatt er hans ambisjon å gi seg på den olympiske øvelse det er å synge en hel opera. Ære være folk med de aller høyeste mål. Som lytter er jeg svært takknemlig for at han har villet dele med oss på veien fram mot målet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Perleslag

Når vi først er på perlefiske, finner vi neppe noe vakrere enn sangsax-versjonen av Bizets perlefiskerarie «Je crois entendre encore».

Tenor Battle er det vakreste slaget jeg er blitt utsatt for på lenge.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser