Vi trenger fortellingene

35 000 mennesker er døde etter at krigen mellom Hamas og Israel startet om morgenen 7. oktober i fjor. I Israel ble 1200 mennesker drept under Hamas’ terrorangrep, mens over 34 000 menneskeliv har gått tapt som følge av Israels krigføring i Gaza. I tillegg er titusener skadet, og hundretusener har blitt drevet på flukt.

De dystre statistikkene forteller omfanget av katastrofen som utspiller seg. Men de kan også virke dehumaniserende.

For over tid er det umulig å virkelig ta inn betydningen av slike tall. Vi blir numne. Menneskene bak tallene blir statistikk.

Det er menneskelig. En forsvarsmekanisme som gjør at vi fortsette våre liv i en verden med urettferdighet, lidelse og død.

Når tallene gjør oss numne og statistikkene ikke lenger får oss til å stoppe opp, trenger vi fortellingene.

Nettopp derfor kommer Marte Heian-Engdals bok Et Gaza-liv i rette tid. Det er en fortelling som får oss til å stoppe opp igjen.

---

Sakprosa

Marte Heian-Engdal

Et Gaza-liv. Familien, flukten og det tapte landet

376 sider, Kagge forlag 2024

---

Palestinsk historie

Boken er både en familiesaga om fire generasjoner i den palestinske Al-Rantisi-familien, og en reise gjennom moderne palestinsk historie fra tiden rundt første verdenskrig til krigen som har rast i Gaza i fjor. Ved å bruke dette grepet, levendegjør Marte Heian-Engdal historien og viser hvordan alt dramaet og katastrofene i området har påvirket livet til vanlige palestinere. Ved å lese denne boken er det vanskeligere å snu seg bort. Fortellingen om de fire generasjonene er humaniserende.

Marte Heian-Engdal er historiker, og allerede en godt etablert ekspert på konflikten mellom Israel og palestinerne. Som sakprosaforfatter skriver hun med faglig tyngde og autoritet. Det merkes at Heian-Engdal har stor kjærlighet til både Al-Rantasi-familien og folket i Gaza, og sympati med palestinernes sak, men hun fremstår ikke som noen aktivist. Hun er en troverdig og saklig formidler.

Ikke alle akademikere er dyktige historiefortellere, men Marte Heian-Engdal lykkes godt. Hun skildrer viktige hendelser og hverdagsliv i Al-Rantisi-familien gjennom et levende språk, uten å bli for svulstig. Fortellingen flyter stort sett fint. Noen steder kunne imidlertid fortellingen med fordel ha blitt bygget ut, mens andre steder er detaljrikdommen i største laget.

Behov for å forstå

«Dette er ikke boka jeg hadde tenkt til å skrive,» skriver Marte Heian-Engdal selv i innledningen til Et Gaza-liv. Mesteparten av researchen til boken ble gjort i september 2023. Hun var akkurat i ferd med å gjøre seg klar til en ny reise til Gaza, da helvetet brøt løs på morgen 7. oktober sist høst.

Et Gaza-liv er også en rørende fortelling om hvordan livet noen ganger fortsetter å gå sin gang – selv om verden omkring brenner.

7. oktober omtales som «dag null» fordi den endret alt. Selvsagt har den dramatiske utviklingen det siste halve året blitt viet betydelig plass i boken. Samtidig er det en styrke ved boken at så mye av både historieformidlingen og familiefortellingen handler om alle årene før «dag null». For selv om konflikten mellom Israel og palestinerne i mange år har vært dekket bredt, har vi et behov for å forstå historien og de bakenforliggende årsakene til at vi er der vi er i dag.

Ikke minst trenger vi å forstå hvorfor både israelere og palestinere har nå støtter politikere og bevegelser som er mer uforsonlige overfor motparten – og hvorfor nasjonalisme og religiøs ekstremisme har fått mer spillerom.

Når verden brenner

Et Gaza-liv er også en rørende fortelling om hvordan livet noen ganger fortsetter å gå sin gang – selv om verden omkring brenner. Alle mennesker som lever under uro, konflikt og krig blir berørt, men noen ganger er de nære tingene så viktige at de overskygger de store dramaene: En fødsel, et barn som trenger helsehjelp, et bryllup, en matriark eller patriarks død.

«Når et menneske dør, brenner et bibliotek,» heter det i et kongolesisk ordtak.

Vi er alle et produkt av bildene og minnene vi bærer med oss. For mange palestinere er dette «indre biblioteket» av særlig stor betydning. Palestinerne har tapt så mye gjennom de siste hundre årene. De har blitt fordrevet fra hjemme sine og undertrykt på stedene de ble tvunget til å slå seg ned. Når man er fjerde generasjons flyktning og alt legges i grus rundt deg – er fortellingene om stedet man kom fra og familiens historie noe å leve på.

Nå legges Gaza i ruiner. Bombene maler alt til støv.

Det er også mange bibliotek som brenner.

Marte Heian-Engdal spør seg om det vil være noe igjen når alt er over. Det er et godt spørsmål.