Snytt for følelser

Historien om Bonnie Parker og Clyde Barrow som rundstjal, ranet banker og poserte som stilfulle kjeltringer på filmavisenes etterlyst-bilder, kan anses som tidenes første «True Crime». Spektakulære brekk og en fascinerende lang katt & mus-lek med politiet til tross, det er selve kjærlighetshistorien som har gjort Bonnie og Clyde til sagnomsuste ikoner for ettertiden. Selv når deres egne liv stod på spill, var kjærligheten så stor at de aldri ga slipp på hverandre.

Belinda Brazas tanke om å gjøre historien til musikkteater er ingen dum idé, men når sangene i all hovedsak er velkjente hits som hentet ut fra en karaoke-katalog, oppleves det som en billig løsning.

---

TEATER

«Bonnie & Clyde»

Av Belinda Braza, Clement Irbil og Cici Henriksen. Etter en idé av Belinda Braza

Regi, koreografi: Belinda Braza

Scenografi og lysdesign: Clemet Irbil

Kostymedesign: Ingrid Nylander

Komponist, lyddesign: Myrna Braza og Thomas «Tomtom» Haugland

Riksteatret

---

Tablåer

Låter av Alanis Morissette, Guns N’ Roses, Chris Isaak og David Bowie er noe av det tittelrolleinnehaverne Siri Black og Sondrey får «bryne» seg på. At det ikke er noe å utsette på stemmeprakten, er ingen overraskelse. De er begge artister og potensielle trekkplastre for et ungt publikum etter hvert som Riksteatret legger ut på veien. Hvor stort register de har som skuespillere, er det imidlertid vanskeligere å vite. Til det er selve dramaet og interaksjonen mellom karakterene så snevret inn, at vi får tablåer der rollene bryter ut i sang, mer enn å by på noe egentlig skuespill. Historien er utdypet med dyktige Heidi Gjermundsen Broch i rollen som mor, og en litt mer anonym Chris Masters som far. Der budskapet om foreldres ubetingede kjærlighet til sine barn får liv gjennom Brochs evne til musikalsk tolkning.

At det ikke er noe å utsette på stemmeprakten, er ingen overraskelse

—  Kjersti Juul

Symbolsk gangsterliv

At det etter hvert lå lik i kjølvannet av Bonnie og Clydes kriminelle løpebane, var ikke til hinder for ikoniseringen av dem. Under depresjonen i 30-tallets USA følte mange seg sviktet av staten. Bonnie og Clyde ble nærmest som et symbol på en nasjon presset mot fattigdommen. I et slikt bilde kan lovløsheten sees som en kamp mot undertrykkelsen i samfunnet.

På Riksteatret blir de historiske faktaene og hva som skjer presentert av en forteller. Kledd opp som en slags sirkusdirektør, beretter Jakob Stabell om de to unge stormforelskede kriminelle, hvis liv ble som et sirkus å regne. Fra en fattigslig tilværelse i Dallas, der de for første gang møtte hverandre på fest. Til de ender sine mer glamorøse gangsterliv skutt i filler av politiet, kjørende i sin ikoniske Ford V8, på en vei der det til slutt ikke var flere avkjørsler å ta.

Dette burde være materiale nok for både spenning og følelsesladde øyeblikk på scenen

—  Kjerstil Juul

Velger hverandre

Regissør Braza har sin bakgrunn som koreograf og får til visuelt flotte scenebilder i kompani med scenograf og lysdesigner Clement Irbil. Det er likevel den litt for klisjefylte hit-paraden (med unntak av nykomponerte «Vinn eller forsvinn») som tar størst plass. Selv om Stabell har plastikken, lekenheten og musikaliteten som skal til for å få mye ut av fortellerrollen, klarer det ikke å bøte på savnet etter å komme mer under huden på menneskene dette handler om.

Uansett hva man rømmer fra, kan man som kjent ikke rømme for alltid. Når Bonnie velger kriminelle Clyde, velger hun også sin egen undergang. Bonnie og Clyde aksepterer at de ikke skal bli gamle sammen, men lever i stedet så intenst som mulig uten tanke på konsekvenser for fremtiden. Dette burde være materiale nok for både spenning og følelsesladde øyeblikk på scenen, men på Riksteatret ser vi aldri beveggrunnene eller kjenner nok på følelsene som er i spill.