Kultur

Angriper vestlige verdier

Terrorismen skal først og fremst ramme oss som ser på. Da er det ekstra effektivt å angripe unge jenter på konsert.

Mandag kveld sprengte en selvmordsbomber seg selv i lufta på Manchester Arena, der den amerikanske artisten Ariana Grande holdt konsert. IS har påtatt seg ansvaret, men foreløpig vet vi ikke så mye om gjerningspersonen.

Terroren går inn i en rekke av angrep mot såkalt myke mål: Konsert i Paris, feiringen av den franske nasjonaldagen i Nice, julemarked i Berlin og nyttårsfeiring i Istanbul.

Oppmerksomhet

– Terrorismen skal ikke først og fremst ramme de drepte og skadde. Målet er å ramme oss som ser på, sier Cristina Archetti.

Hun er professor i journalistikk og politisk kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og forsker blant annet på medier og terrorisme. Hun vil være forsiktig med å si noe om det konkrete angrepet når vi foreløpig ikke er helt sikre på hvem som står bak. Valget av en konsertarena kan handle om lett tilgang, lave sikkerhetstiltak og at det er mange folk samlet på et sted.

– Men terrorismen fores av oppmerksomhet. Det handler om å få størst mulig publikum og mest mulig publisitet. Da kan det ha betydning hvilke mål du velger, sier Archetti.

LES MER: 'Vi lar oss ikke skremme' 

Typisk

Et selvmordsangrep mot unge jenter på konsert er typisk for IS og Al-Qaida, mener BI-professor Nick Sitter.

– De har en mye mer brutal strategi enn andre terrorgrupper har hatt, sier Sitter, som har skrevet boka Terrorismens historie.

Terrorgrupper som Baader-Meinhof, IRA og De røde brigader prøvde å begrense målene til å ramme hjertet av staten, politiet eller rettsvesenet. De islamistiske terrorgruppene går aktivt etter såkalt myke mål, steder der de kan ramme helt vanlige mennesker.

LES OGSÅ: De ensomme ulvene kjennetegner islamistisk terror. Der sterke ledere tidligere styrte, er organisasjonene nå løst sammensatte nettverk.

Klar beskjed

– Jo mykere mål, jo mer opprørt blir vi, og jo mer provoserer du fram en overreaksjon, sier Sitter.

Han forklarer at noen trekk går igjen hos alle terrorgrupper de siste 150 årene. Det første er at de vil angripe staten.

– Ved å velge myke mål sender terroristene en klar beskjed til myndighetene om at de ikke ønsker å forhandle, sier Sitter.

I tillegg ønsker terroristene å dele samfunnet i to. Ekstreme islamister vil fortelle oss at det ikke finnes gråsoner: Enten er du rettroende muslim eller så er du ikke-muslim. Et terrorangrep er også en beskjed til støttespillere om at alle mål er legitime, og at vestlig kultur bør straffes.

– En konsert ses på som moralsk forkastelig, sier Sitter.

LES MER: Politikere: Frykten må ikke vinne

Oppmerksomhet

Terroren 11. september 2001 var et tydelig angrep på vestlige verdier, forklarer journalistikkprofessor Cristina Archetti. World Trade Center er et symbol på USAs økonomiske stormakt, og Pentagon er et viktig militært symbol. Angrepet mot Charlie Hebdo var derimot ren hevn, etter at satiremagasinet hadde publisert karikaturer som hånet islam.

– Jeg er usikker på om Ariana Grande har en like symbolsk betydning. Samtidig er det et tydelig angrep mot et sårbart publikum, sier Archetti.

Når målet er å ramme oss som ser på, spiller det en rolle hvor mange du klarer å drepe.

– Selv om hvert liv er like mye verdt, vil et terrorangrep få mer oppmerksomhet avhengig av hvor mange terroristene klarer å drepe. 30 er mer verdt enn to, fordi det forsterker oppmerksomheten, sier Archetti.

– Da vil det kanskje være ekstra effektivt å angripe et sted med mange barn og tenåringer?

– Reaksjonene jeg har sett i mediene er at folk er opprørte og mener det er feigt og ondskapsfullt å angripe uskyldige unge mennesker. Et slikt angrep treffer oss sterkt følelsesmessig.

LES OGSÅ: Advarer mediene­ mot å overdekke ­terrorisme

Provosere

Historien viser at terrorgrupper sjelden når sine overordnede mål, ifølge Nick Sitter. De få som gjør det, har stort sett gjennomført avgrensede angrep. Sitter trekker fram irske nasjonalister i tida etter 1. verdenskrig og greske nasjonalister på Kypros, som begge forsøkte å rette angrepene mot politi og statsapparat fordi hensikten var å tvinge fram forhandlinger.

Sitter mener likevel at terroristene oppnår noe. 11. september provoserte fram det han kaller en overreaksjon, gjennom den globale krigen mot terror. En annen overreaksjon var unntakstilstanden i Frankrike etter Bataclan-angrepet.

– Terroristene kan provosere staten til å sette i gang tiltak som gjør vondt verre, og som styrker historien de ønsker å fortelle, om at det er oss mot dem. Hva som blir konsekvensene av en terrorhandling, kommer an på hvordan myndighetene reagerer på angrepet, sier Sitter.

Nødvendig

Donald Trumps innreiseforbud mot mennesker fra utvalgte muslimske land passer godt inn i islamistenes bilde av et todelt samfunn. Nick Sitter mener det foreløpig er vanskeligere for terroristene å oppnå lignende reaksjoner i de nordiske landene og i land som Tyskland og Storbritannia.

– Er det en overreaksjon når norske myndigheter sperrer av gater på 17. mai i frykt for lastebilangrep?

– Ikke nødvendigvis. Hvis det er fornuftig tiltak, uavhengig av terrorfrykt, er det ingen overreaksjon. Å sperre gata på 17. mai er fornuftig fordi det trygger arrangementet. En overreaksjon ville vært å gjennomføre tiltak som stigmatiserer en bestemt del av befolkningen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur