Alternative medier utfordrer de etablerte

«De har bevisst latt seg kjøpe og bruke av politiske og religiøse krefter i sin nyhetsdekning», skriver Frieord.no om etablerte medier i Norge og lanserer seg selv som et bredere og mer åpent alternativ til disse.

Nettstedet er et eksempel på en rekke norske alternative medier som har blitt mer synlige de siste årene, forteller Tine Ustad Figenschou. Hun er førsteamanuensis ved institutt for journalistikk og medievitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og forsker ved Senter for ekstremismestudier ved Universitetet i Oslo (UiO).

De er gjerne små, medie- og innvandringskritiske og har varierende grad av troverdighet i offentligheten, men nyere eksempler fra internasjonal politikk har vist deres påvirkningspotensial.

I USA gav hyppig delte saker fra nettstedet Breitbart og andre alternative medier Donald Trumps kampanje bensin til raketten. Disse mediene har i etterkant blitt omtalt som avgjørende for fjorårets valgresultat. Breitbarts formann Steve Bannon ble underveis anerkjent med rollen som kampanjesjef og senere sjefsstrateg i Det hvite hus.

Dette skjer til tross for at nettsider som Breitbart stadig blir anklaget og hevdet avslørt i å levere falske nyheter. Kan alternative medier få like mye innflytelse i Norge?

Ønsker å balansere

– Alternative medier har alltid eksistert, men med internett har det blitt mye lettere å lage en nettside og distribuere sakene gjennom sosiale medier, forklarer Figenschou.

De norske eksemplene er betydelig mindre i størrelse og innflytelse enn de amerikanske. Mange følger ikke vanlig pressetikk, noe som gir dem større handlingsrom, forteller Figenschou.

Sider som Frieord og Ekte Nyheter ønsker å balansere et nyhetsbilde de mener har blitt for smalt, ubalansert og politisk korrekt.

Det ønsker også Document.no, som følger Vær varsom-plakaten. De hevder å ha over 300.000 lesere i måneden.

– Hvorfor blir saker fra alternative medier mye delt?

– De skriver gjerne tydelig kritisk og engasjerende om tema som appellerer til følelser, som vi vet fra forskning er blant de sakene som blir mest delt. Flere fremtredende artikkelforfattere har bakgrunn fra journalistikk, kjenner journalistiske formater og skriver med troverdighet for sitt publikum som innvandringskritiske motstemmer, sier Figenschou.

KOMMENTAR: En gang var det de nasjonale mediene som filtrerte for oss, og eliminerte de verste konspirasjonsteoriene

Svenske tilstander

Kristoffer Holt er lektor og forsker på alternative medier ved Linnéuniversitetet i Sverige, der disse har vært mer fremtredende enn i Norge.

– De seneste fire årene har de skapt mer rabalder og fått mer oppmerksomhet enn de har gjort tidligere, noe som har gjort at de oppleves viktigere.

Holt eksemplifiserer med nettstedet Nyatider, som skriver om leserene sine at de er «människor som genomskådat hyckleriet i den etablerade pressen».

Han er spent på hvordan sider som Nyatider vil påvirke det svenske valget i 2018, i en samtid der svensk politikk er mer polarisert, og debatter rundt innvandring og islam får mye spalteplass.

– Man har nok undervurdert innflytelsen disse mediene har, selv om de rører ved en begrenset del av befolkningen. Som informasjonskilde kan de bidra til å bekrefte eller forsterke holdninger som allerede er der, sier han.

Selv om alternative medier beskyldes for å publisere konspirasjonsteorier, ekstreme holdninger og falske nyheter, tror ikke Holt sidene er farlige i seg selv.

– De eksisterer fordi mange nok mennesker mener det finnes et behov for dem. Jeg er av den oppfatning at demokratier fungerer best om mennesker får ytre seg, og så må lovverket beskytte offentligheten fra det mest ekstreme.

LES OGSÅ: Forfattere boikotter Nordens største bokmesse  

Alternativ spalteplass

Under det amerikanske valget i 2016 utnyttet Donald Trump og de alternative mediene hverandre for å vokse, forteller redaktør av AmerikanskPolitikk.no og forfatter av boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp, Are Tågvold Flaten.

– Trump løftet frem alternative stemmer fra den konservative siden og viet dem mye mer oppmerksomhet i taler og debatter enn man har sett tidligere, sier han.

Samtidig viet sider som Breitbart mye spalteplass til å gjenta og underbygge Trumps argumenter ukritisk i nyhetssaker, som ble spredt i sosiale medier.

– Er det ikke risikabelt å benytte seg av alternative medier som blir beskyldt for å spre falske nyheter?

– For Trumps del kunne målet gjerne hellige middelet. Begrepet «sannferdig overdrivelse» har fulgt ham gjennom hans karriere, og går ut på at så lenge en del av budskapet er sant, er det greit å dra nytte av det.

LES OGSÅ: – Gammelnorsk på ytterste høyre fløy

Medienes troverdighet

Den amerikanske pressen er langt mer polarisert enn den norske, påpeker Flaten. Mange medier har lite troverdighet i andre leirer og svært høy troverdighet i sin egen, mens norske etablerte mediehus har en større allmenn troverdighet.

– Man kan se utviklingstrekk i norske medier som minner om de amerikanske, men det skal nok en del til at alternative medier får mye makt i Norge, mener han.

Tine Ustad Figenschou er enig.

– I Norge har man tenkt at det skal være et større meningsmangfold innad i mediene. Andre steder har mediene en tydeligere politisk profil. De alternative mediene har imidlertid vist at det er tydelige stemmer som står til høyre for den innvandringspolitikken som det er stor politisk konsensus om, sier hun.

LES OGSÅ: Hos denne gruppen har konspirasjonsteoriene gode kår