Alexander Løken bruker spøkelsene som spion

Hva om noen hadde brukt spøkelser som spioner?

Det var ideen som utløste ­Alexander Løkens nyeste roman De døde ser deg.

– De som jobber i etterretningstjenesten, blir ofte kalt for spooks. De kan være hvor som helst, og ser hva du holder på med, akkurat som spøkelser, sier Løken, som børstet støv av George Orwells Nittenåttifire da han skulle skrive boka.

Tittelen er inspirert av bokas kjente slagord: Storebror ser deg.

Tilbyr evig hvile

Løken liker­ å skrive om overnaturlige fenomen.­ Debutromanen Trollskallen var en fantasy-fortelling for barn. Boka vant Bokslukerprisen i 2015, og ble fulgt opp med bøkene Ormeegget og ­Ulvehammeren.

Ungdomsromanen De døde ser deg handler om 16-åringen Liv, som bor i en ambassadeleilighet i Tokyo og lider av en dødelig sykdom. I tillegg er hun nekromantiker – hun har kontakt med døde. På natta får hun besøk av såkalte hvileløse som ber henne om hjelp.

Den unge, rike og suksessfulle gründeren Everest Brox har fått snusen i Livs egenskaper. Han driver nettsamfunnet Oculink, som er til forveksling likt Facebook.

– I motsetning til den virkelige Mark Zuckerberg, er ikke Everest Brox veldig idealistisk. Han bruker nettsamfunnet til å sanke informasjon om mennesker over hele verden, og er en slags ond versjon av unge gründere vi har sett i verden de siste årene, sier Løken.

Brox bruker spøkelsene som spioner og tilbyr dem evig hvile hvis de jobber for ham. Derfor trenger han Liv og de andre nekromantikerne til å mane fram en spøkelseshær.

Skeptiker

Alexander Løken sier han prøver å gjøre fortellingen realistisk innenfor romanens rammer.

– Jeg er skeptiker, og tror ikke på spøkelser. De døde ser deg handler ikke om spøkelser slik som vi ser i Åndenes makt. Det er ikke svart magi, men svart ­vitenskap, som i dette fiksjonsuniverset kan bevises, sier Løken.

Selv om han ikke er overtroisk, syns han tanken på spøkelser er skummel.

– Spøkelser kan være hvor som helst, når som helst. Disse spøkelsene er usårbare, og det gjør det vanskelig å hindre dem. Det blir en slags guddommelig kraft. En som allerede er død, er den ultimate motstanderen, sier Løken.

LES OGSÅ: En av tre tror på spøkelser

Kom tilbake

Et sitat fra Lukas­evangeliet innleder del to av boka: «Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.»

Everest Brox er på jakt etter nekrokorpus. Når en av rollefigurene i boka skal forklare hva det er, bruker han Jesus som eksempel: «Fra historiske kilder kjenner vi kun én person som med sikkerhet var nekrokorpus: Jesus Kristus, da han sto opp fra graven og viste seg for disiplene sine,» sier han i boka.

– En nekrokorpus er et spøkelse som får kropp og derfor etterligner levende mennesker, forklarer Løken.

– Det er nok en del av våre ­lesere som vil være uenige i at Jesus var et spøkelse.

– Hehe, det kan godt hende, i så fall må du gjerne videresende klagene til meg. Vi kan vel i hvert fall være enige om at han døde først, og så kom tilbake igjen med en kropp. Dessuten er dette kun meningen til en av rollefigurene i boka, sier Løken.

LES OGSÅ: – Åndenes makt har senket terskelen for å snakke om det overnaturlige

Medfødt evne

– Siden vi er inne på det, Bibelen advarer mot å kontakte de døde. Kan boka di påvirke unge lesere til å prøve?

– Som sagt, jeg tror ikke på det, og mener det vil være umulig. Å mane fram døde er en medfødt evne ungdommene i boka har. Det er som om jeg skulle bedt noen skyte laser med øynene. De klarer det ikke uansett, sier Løken.

Han mener egenskapen kan sammenlignes med noe superheltaktig.

– Det er ikke spiritisme eller okkultisme, det er mer en medfødt merkelig evne noen få har, sier Løken, som samtidig understreker at dette ikke er en egenskap ungdommene ønsker å ha.

– Det er ikke morsomt å få besøk av spøkelser hver natt, og det har gjort ganske stor skade på disse ungdommene. Det er ikke noe man blir fristet til, og jeg tror ikke at du blir misunnelig på de som har den evnen.

Ukritisk

Det Alexander Løken derimot vil advare mot, er å dele privat informasjon ukritisk på nettet.

– Vi har en tendens til å gå ut fra at de som lager de digitale plattformene vi gladelig bruker, bare ønsker oss godt og ikke har noen baktanker. Men når vi deler mye av privatlivet vårt, må vi være klar over at det også kan misbrukes.

Trodde kontakt kunne bevises

På 1800-tallet var man opptatt av at vitenskapen skulle forklare alt og bevise tilsynelatende overnaturlige fenomener, som at det gikk an å kommunisere med de døde, forteller Geir Winje, som er dosent i religionsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Da var det verken religion eller tro, men en slags åndsvitenskap, som skulle undersøke slike fenomener på samme måte som naturvitenskapen undersøkte naturen.

Winje forteller at mange intellektuelle var opptatt av disse temaene. Arne Garborg var en av dem, han deltok i noen spiritistiske seanser og tok det opp både i brev og artikler.

– Dette er ett av mange elementer som faller inn under okkultisme,­ noe som er et belasta uttrykk fordi det kobles på noe mørkt og ondt. Men egentlig viser det bare tilskjulte sammenhenger, og kan like gjerne oppleves som noe positivt.

LES OGSÅ: Vil du vinne hjertet til en kvinne, trenger du både Jesus og skulderbeinet til ei grå padde.

Farlig

Nekromanti har vært en hemmelig og farlig kunnskap som har vært knyttet til mange vandrehistorier. Bibelen har motstridende budskap. På den ene sida fortelles historien om Saul, som går til spåkvinnen i En-Dor for å kontakte avdøde Samuel. Samtidig advares det mot å kontakte de døde i 5. Mosebok.

– Det er interessant at to kirkesamfunn som ble etablert i USA på 1800-tallet, er opptatt av de døde: Jehovas vitner advarer mot kontakt med døde og «åndemaning», mens mormonene døper seg for de døde, som lever videre i en annen virkelighet, sier Winje.

Litt naivt

Han forteller at interessen for å kommunisere med de døde fikk et oppsving etter 1. verdenskrig, fordi mange hadde mistet sønnene sine og hadde behov for å se om det gikk an å kontakte dem igjen. I dag kalles det som regel kanalisering.

– Det er ikke bare døde man kan kommunisere med, det er også dyr og skytsengler, sier Winje.

– Kan det være farlig?

– Det er ikke farlig å tro at du har kontakt med en avdød, selv om det kanskje er litt naivt. Men det blir farlig hvis det gjør at du blir utnytta.

Han mener det kan være feil dersom du må gi fra deg autonomien.

– De døde, nærmere bestemt mellommennene, må altså ikke ta styringa. Dessuten er det kanskje et hint om å holde seg unna dersom det koster mye penger å delta?