Mener høytlesning kan snu nedgang i leseferdigheter

Andelen boklesere i landet synker, viser Leserundersøkelsen 2024. Det samsvarer med nedgangen i leserferdigheter i hele Norden. Leselysten er aller verst hos barn i Norge. Kan høytlesning for barna være redningen?

Engasjementet er stort når Vårt Land tar kontakt med forskere, leseforeningsledere og bibliotekarer. De som kan noe om barn og bøker, mener det er kjempeviktig å få høytlesning på agendaen.

– Det å lese høyt for barn er noe av det viktigste man kan gjøre som forelder, rett og slett, sier Vibeke Røgler.

Lesing i magen

Vibeke Røgler er daglig leder i foreningen !les. Her er tidlig lesing – og deriblant høytlesning – et av de viktigste fokusområdene. Det er nemlig mye å vinne på å starte veldig tidlig med litteraturen.

– De første tusen dagene i et barns liv, allerede fra unnfangelsen, har enormt mye å si for utviklingen av hjernen, for taleferdigheter og språkutvikling. Så det er nyttig å lese for barn allerede i magen.

Man får et forsprang når man begynner på skolen

—  Vibeke Røgler, daglig leder i foreningen !les

Men frykt ikke hvis barnet allerede er ute av fosterlivet. All høytlesning i ung alder hjelper, enten det er for spedbarn eller skolestartere, forteller Røgler. Men jo tidligere, jo bedre.

– Man får et forsprang når man begynner på skolen. Man har et mye rikere ordforråd og begrepsforståelse enn andre barn som ikke blir lest for, sier Røgler, som legger til at gode leseropplevelser for barn fostrer et positivt forhold til lesing senere.

Vil ha fokus på lesegleden

Bibliotekar og fagansvarlig for barnehagebarn ved Deichman Siri Larsen er svært opptatt av tidlig lesing for barn. Hun har erfaring fra jobb som skolebibliotekar og fra lesing i barnehager. Dessuten jobber hun med Lesefrø-prosjektet som retter seg mot barnehager og foreldre.

– Hvis man virkelig har lyst til å gjøre noe med leselysten i befolkningen, så må man pøse på med litteratur i barnehagene. Det er for sent når barna begynner på skolen, mener Larsen.

For henne er det viktig at fokuset ligger på leseglede. Man må sørge for at barna får magiske opplevelser og gode erfaringer med litteratur i tidlig alder. Larsen synes det er synd hvis fokuset legges på nytteverdien.

– Litteratur har jo en helt annen verdi for mennesker enn nytteverdien. Hvis man klarer å fokusere mer på den estetiske verdien i høytlesningen og de magiske øyeblikkene man skaper med barna, så er sannsynligheten mye større for at de setter pris på litteraturen senere.

Det er for sent når barna begynner på skolen

—  Siri Larsen, fagansvarlig for barnehagebarn ved Deichman

Lesing i hjemmet er en viktig faktor. Men også barnehagene og skolene har et ansvar.

– Siden ikke alle barn har foreldre som leser for dem, så må man tydelig se mot institusjonene.

Norske foreldre har blitt dårligere på høytlesning

I en forskningsrapport fra fjoråret svarer én av tre foreldre med barn mellom 3-6 år at de leser ingen eller én bok for barna i uken. Tallet overrasket forskerne på Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger. Blant forskerne er Trude Hoel. I undersøkelsen selvrapporterer foreldre om lesevaner. Vanligvis har foreldre overrapportert når de forteller om hvor mye de leser for barna sine. Men nå er det altså en av tre som er helt ærlige på at lesing ikke er noen stor del av hverdagen for de minste.

– Det er overraskende når foreldrene ikke overrapporterer, men bare svarer at de aldri eller sjelden leser for barna sine. For det betyr at lesingen mangler verdi for dem, sier Trude Hoel.

Hun er en av forskerne bak lesesenterets rapport. Den samme utviklingen knyttet til nedgang i høytlesning vises i den internasjonale PIRLS-studien som kartlegger tiåringers leseferdigheter. Her svarer også foreldrene på spørsmål knyttet til lesevaner i hjemmet da barna gikk i barnehagen. I studien rapporterer flere foreldre enn før om at barna ble lest lite for i barnehagealder. PIRLS viser også at norske 10-åringer har lavest leselyst av alle 10-åringene i de 65 deltakerlandene.

Kan utjevne forskjeller med lesing

I Nasjonalt lesesenters rapport ser man at det er særlig høyt utdannede kvinner som leser for barna sine. Dess eldre barna blir, dess mindre høytlesing blir det. Barn med flere søsken får også mindre høytlesing. Leseglede hjemmefra hjelper masse, uavhengig av forelders bakgrunn.

– Det er flere ting som kan trumfe den sosioøkonomiske faktoren. De familiene som har gode leserutiner, der leser også foreldrene aller mest for barna sine. Det handler ikke om å ha den sosioøkonomiske bakgrunnen, men om å være en familie som pleier å lese.

Dermed er det også mulig å utjevne noen av de sosiale forskjellene som påvirker leseferdigheter og mestring i skolen. Utfordringen blir å få alle foreldre til å forstå nytten og gleden av å lese sammen. Dessuten må barnehagene være flinke på å skape leseglede.

– Vi jobber aktivt for at barnehagene skal jobbe med lesing, sier Hoel.

Det å lese høyt for barn er noe av det viktigste man kan gjøre som forelder

—  Vibeke Røgler, daglig leder Foreningen !les

En studie hun jobber med når vi prater, viser at det er store forskjeller i lesepraksiser i barnehager. Et prosjekt som har blitt prøvd ut i Norge, er Bokstart-prosjektet. Her samarbeider barnehager og biblioteker om å gi større tilgang til et utvalg av barnebøker – både til barnehager og barnefamilier.

Prosjektet gjennomføres i 30 andre land, mens det er Foreningen !Les som har tatt initiativ til det i Norge. Her deles det ut gratis bøker til foreldre, samt informasjon om språkutvikling. Håpet er å få foreldrene til de minste barna til å forstå viktigheten av lesing fra tidlig alder.

---

Hvordan tilrettelegge for lesing hjemme?

Tips fra foreningen !Les

1. Start tidlig! Det er aldri for tidlig å begynne å lese.
2. Velg bøker du og barnet har lyst til å lese. På biblioteket kan du finne bøker om det barnet ditt interesserer seg for, eller bøker du selv liker og gjerne vil lese for barnet ditt. Å lese sammen skal være gøy både for små og store.
3. Ha bøkene lett tilgjengelig. La barnebøkene oppbevares synlig og i barnets høyde.
4. Skap ro rundt lesestunden. Fjern ting som konkurrerer om oppmerksomheten, som TV, nettbrett og andre fristelser.
5. Lag en hyggelig ramme rundt lesingen, og sett av tid til å ta barnet aktivt med. I lesestunden kan dere se på bildene sammen og snakke om det som skjer i bøkene.
6. La barna stille spørsmål, og la dem undre seg over nye ord. Snakk sammen om bildene i bildebøkene.
7. Følg barnets interesse. Lesestundene kan gjerne være korte, og dere trenger ikke å lese hele boken.
8. Gjør lesestunden til en rutine. Les på faste tidspunkt hver dag, for eksempel etter middag eller til kveldsmaten. Lesing trenger ikke nødvendigvis foregå på sengekanten. Dere kan lese sammen på hvilket som helst tidspunkt av dagen.
9. Snakk og fortell på eget morsmål, hjertespråket.
10. Tegneserier er en godt alternativ til bøker, og for mange en fin inngang til litteraturens verden. Gjennom tegneserier lærer barna å tolke bilder, en egenskap som er grunnleggende i lesing av litteratur.
11. Vær en lesende rollemodell både hjemme og ute. Vis at du leser mens du sitter på bussen eller mens du venter på barna under fotballtrening.

---