Færre leser høyt for barna: – Den beste tiden vi har sammen

Fossum barnehage har tatt turen til Deichman Stovner. Her er de ofte innom for å delta på høytlesning i regi av biblioteket. Det kan vise seg å bli temmelig viktig.

For norske foreldre er blitt dårligere på høytlesning i hjemmet, viser Leserundersøkelsen 2024 (se faktaboks). Samtidig har leseferdighetene til barn i tiårsalderen falt de siste årene.

Høytlesning fra tidlig alder kan være nøkkelen til å bedre leselyst og språkkunnskaper.

– Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen i en pressemelding.

Innlevelse og effekter på biblioteket

Barneformidler Parichehr Taheri tar imot gruppen på seks førskolebarn. Det er tydelig at Fossum barnehage har vært her før. Taheri kjenner igjen barnegruppen og pedagogene.

– Vetle synes det er vanskelig å velge, sier Taheri mens hun peker på dagens første bok.

Vetle velger handler om en gutt som ikke klarer å velge noe som helst. Hverken riktig underbukse eller sokker – så han ender opp med å gå uten begge deler. Barna får bli med fra første stund. De synes visst ikke det er vanskelig å velge riktige sokker hver morgen, og peker på det paret de liker best av dem Taheri har tatt med.

Barna setter veldig stor pris på lesestunder

—  Parichehr Taheri, bibliotekar

Heldigvis får Vetle en følgesvenn som kan hjelpe ham. En hund ender opp med å velge Vetle, når han selv ikke klarer å velge hvilken hund han vil ha. Hunden «Gnist», som er med på lesestunden i form av en kosebamse, får også velge neste bok.

Mens Taheri leser Minsten og den fine kroppen, blir barna med på å telle egne fingre og tær – på norsk, arabisk og tyrkisk etter hvilke morsmål som er på plass denne dagen. Når boken er ferdiglest står barna i kø for å spille på et lite trommeinstrument som bibliotekaren har med seg.

– Hvis jeg ikke er på besøk på skoler eller andre steder, så har vi høytlesning her, forteller Taheri.

Barnehager i området kommer ofte innom, og noen tar også turen fra Oslo Sentrum. Som regel er Taheri på plass for høytlesning klokken 11 hver hverdag, med små eller store grupper. På Stovner-avdelingen til Deichman er det god plass til de barnehagene som skulle dukke opp. Og på lørdager er barnefamilier velkomne til lesestund.

Leser titt og ofte

– Barna setter veldig stor pris på lesestunder, mener bibliotekar Parichehr Taheri.

Og barna fra Fossum barnehage virker helt oppslukte under lesestunden den mandagen Vårt Land har tatt turen.

– Det er greit å få litt andre som leser for dem, sier barnehageansatt Elias Rainuzzoa.

Det er han og kollega Sissel Pettersen som har tatt med førskolebarna til biblioteket.

De fleste som ble lest høyt for hadde en større utvikling i språket sitt

—  Natalia Kartushina, forsker ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

– Vi leser hver dag, kan Pettersen fortelle.

Førskolebarna klarer å følge med litt bedre enn de yngre barna. Men for de minste er det også fint med lesestund, bare man tilpasser seg barnas konsentrasjon.

– Hvis vi hadde hatt treåringer her i dag, så ville det blitt noe helt annet, sier Rainuzzoa.

– Men mange av dem er også glade i bøker, supplerer Pettersen.

– Man må lese på en litt annen måte og godta litt mer, forteller Rainuzzoa.

---

Leserundersøkelsen 2024

• Færre foreldre leser for egne barn.
• I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine.
• I 2023 svarte 75 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine.
• Det er ned 18 prosentpoeng på seks år, og åtte prosentpoeng siden forrige undersøkelse i 2021.
• De som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

Kilde: Den norske forleggerforening

---

Pandemiforskning viste viktigheten av høytlesning

Da pandemien førte til perioder med nedstengning av barnehager, satte Natalia Kartushina ved Senter for flerspråklighet på Universitetet i Oslo i gang et forskningsprosjekt. Et samarbeid mellom 13 europeiske land utforsket blant annet språkutviklingen til barn mellom åtte og 36 måneder i en periode på 40 dager i snitt uten barnehage.

– Vi vet fra tidligere forskning at lesning er en viktig aktivitet. I bøker møter vi sjeldnere ord og nye setningsstrukturer som vi ikke får i muntlig samtale, sier Kartushina.

Stengte barnehager gjorde det mulig å se på effektene av aktiviteter barna gjorde hjemme, uten at tiden i barnehagen var en faktor i barnas hverdag. Kartushina og kollegene hennes så på skjermbruk, frilek, lesing og synging, blant andre aktiviteter. Foreldrene rapporterte om ordforrådet til barna i starten og slutten av perioden. Selv om flere av aktivitetene ga positive resultater, skilte særlig høytlesning seg ut.

– De fleste som ble lest høyt for hadde en større utvikling i språket sitt.

Frilek, samtale med barna og synging kan også virke positivt inn, viser flere studier. Men 20 minutters lesestund var mest signifikant i pandemiprosjektet. Skjermbruk hadde derimot negativ effekt på barnas språkutvikling.

Lesing kan utjevne forskjeller

Tidligere har man sett at sosioøkonomisk bakgrunn kan påvirke barns språkutvikling. Kartushina forteller derimot at dette ikke behøver å være tilfelle. Interesse for og vaner rundt lesing er mye viktigere.

– Det som er viktig for barn, er hva du gjør sammen med dem. Sosioøkonomisk bakgrunn spiller ikke noen rolle hvis du trekker gode aktiviteter inn i hverdagen.

Tilbake på Stovner forteller bibliotekar Parichehr Taheri at hun ser viktigheten av lesing, både for barnehagebarna som kommer innom, og for hennes egne barn hjemme.

– Jeg merker det hjemme også, med min yngste sønn på åtte år. Vi kan fortsatt sitte og lese. Han synes det er den beste tiden vi har sammen, sier Taheri.

Når man leser høyt, er det mindre muligheter for å la seg distrahere av en skjerm, mener Taheri. Dermed beholder den voksne og barnet fokus på hverandre og boka.