Lar barna utforske mørket

Barn som tar de smale rulletrappene på Munch-museet helt til topps, vil denne våren tre inn i kunstverket Sofies rom. Der inne kan de sette sammen svarte former til nye bilder, lytte til spøkelsesaktig musikk og fundere over en mørk og glinsende væske.

– Noe av det vi synes er aller mest inspirerende og interessant ved Edvard Munchs kunst, er hvordan han skildrer angsten som vi mennesker må håndtere. Vi begynte derfor å undersøke hvordan vi kan snakke ærlig om disse følelsene med barna. Det var startskuddet, forteller kunstner Ronak Moshtaghi.

Hun har laget Sofies rom sammen med koreograf og søster Roza Moshtaghi. Prosjektet er det tredje i museets barneserie «Kom tenk med oss!», og går altså ikke av veien for de melankolske og mer ukjente sidene ved tilværelsen. Helt i tråd med Munch selv.

– Vi ønsker å være åpne om denne delen av Munchs kunst, og å bringe frem ulike sider ved vårt forhold til angst, sier Ronak.

Sophie var også navnet til Edvard Munchs søster, som døde av tuberkulose bare 15 år gammel.

Kretsløpet vi er del av

Mørk palett til tross: Det tragiske og triste er ikke nødvendigvis hovedsaken i utstillingen, ifølge søstrene. Den nevnte væsken, som for øvrig spruter ut av en fontene midt i rommet, kan for eksempel minne om olje.

Olje er noe vi kan se og ta på, men den er også kultur og noe som har med miljøet rundt oss å gjøre. Roza og Ronak Moshtaghi ser den som et bilde på arven vi har fått fra fortiden, og som vi gir videre til fremtiden. Rent faktisk er olje døde dyr og planter som har tatt en annen form.

– Døden blir liksom ikke bare tomt rom?

– Nei, livet springer ikke ut av ingenting, og det slutter heller ikke med døden. Vi er født med en gjeld og arv på skuldrene våre, og vi leverer en versjon av dette videre når vi en gang dør.

---

Sofies rom

• Interaktiv kunstinstallasjon for barn i tiende etasje på Munchmuseet. Står frem til 18. august.
• Kunstnerne bak er Roza Moshtaghi og Ronak Moshtaghi
• Tredje del av «Kom tenk med oss!», en utstillingsserie for barn

---

Sofies rom tilbyr barna «et rom å forestille seg i», fastslår Roza.

– Alle som trer inn i rommet vil ha ulik opplevelse. Denne åpenheten setter vi stor pris på, og vi har vært fascinerte av svarene barn har gitt i intervjuer etter å ha besøkt utstillingen.

Hun forteller at den svarte væsken har blitt kalt alt fra cola og sjokolade til mareritt.

Fra start til slutt

Barn er et prioritert publikum for Munch-museet, forteller Christin Fonn Tømte, som er en av to kuratorer bak utstillingen. Hun mener Sofies rom er med å utvide hva en kunstopplevelse for barn kan være.

– Med «Kom tenk med oss!»-serien ønsker vi å utforske hva kunst som tar barn på alvor som publikum er for noe, i samarbeid med kunstnere og barna selv. Sofies rom er preget av en sort-hvit fargepalett, og en mørkere historie knyttet til fantasi og mysterier.

– Har det vært viktig å involvere barna aktivt i kunsten?

– Absolutt. Vi ser at disse prosjektene engasjerer, og gjør at vi kommer i dialog med barna på en annen måte.

Fonn Tømte forteller at forskning som er gjort på «Kom tenk med oss!» viser hvor viktig totalopplevelsen av museet er for barna. De husker museet som en helheten, og ikke nødvendigvis de enkelte utstillingene de er innom. På Munch-museet vil for eksempel de lange, smale rulletrappene fort feste seg.

– Historisk har ikke museene lagt til rette for de beste opplevelsene for barn, sier hun.

Historisk har ikke museene lagt til rette for de beste opplevelsene for barn

—  Christin Fonn Tømte, kurator

Fonn Tømte forteller at Munch-museet har egne tilbud for barn i mange av sine utstillinger, men at denne serien skiller seg ut ved at hele utstillingsrommet er utformet på barnas premisser.

Ta barna på alvor

I møte med barn er det lite å hente i metodene man han lært på kunstutdanningen, ifølge Roza.

– Det har vært litt skremmende, for den kontrakten du er vant til å ha med kunstpublikum, gjelder ikke mer. Du kan konseptualisere så mye du bare vil med voksenhjernen din, men disse små hjernene møter kunsten uten filter. Du må rett og slett lære på ny og bli mer ærlig med deg selv og arbeidet ditt. Du har færre steder å gjemme deg.

– Hva var det viktigste dere la vekt på?

– Det var én ting vi synes var veldig viktig, og det var at vi skulle lage et seriøst arbeid for barn, svarer Ronak.

– Vi ville ta dem på alvor og gi dem følelsen av at dette er seriøst fra vår side, istemmer Roza.

Det skal være rom for å misforstå, ikke forstå eller å kjede seg

—  Ronak Moshtaghi

Sofies rom er ikke tenkt som et pedagogisk prosjekt, og det skal heller ikke «overstimulere», fastslår søstrene. Hoveddelen av verket er de tomme, hvite veggene, laget for at barna skal kunne sette sammen sine egne bilder og dermed forandre rommet, alene eller sammen med andre.

– Det skal være rom for å misforstå, ikke forstå eller å kjede seg.

Arv og minne

Møter vi noen som heter Sofie i Sofies rom? Sofie er en figur i en animasjonsfilm ved inngangen til utstillingssalen. Hun kan være hvilket som helst barn som besøker museet, ifølge de to kunstnerne. Karakteren har altså ikke noen direkte forbindelse til Sophie Munch, Munchs nevnte søster. Men kjenner du historien, gir navnet en ekstra dimensjon.

Sophie Munch blir ofte nevnt som en inspirasjon for Munchs gjennombruddsverk Det syke barn (1886). Kunstnerens minne om Sophie, blir også vårt. Vi vil alltid se henne for oss som et barn, tenker Roza Moshtaghi.

– Sophie er veldig til stede hos Munch, et viktig øyeblikk i hans kunstneriske karriere handler om henne. Han begynner å tegne søsteren for ikke å glemme hvordan hun så ut.