Treffer blink med teater om Minecraft

Ambisjonen bak «Det mørke fortet» er vel verdt å heie på; Frode Gjerløw og Håkon Dalsbø har ønsket å lage en forestilling som møter barn der de er. I koblingen av Minecraft og teater ligger vissheten om at det i dag er like vanlig å være i et spill som på skolen eller hos venner.

Minecraft foregår i en verden som er bygd opp av kuber, og på Riksteatret føles det umiddelbart som å bli en del av dataspillet. Scenen er utstyrt med et stillas av digitale kuber, som skuespillerne både beveger seg på og hvor selve spill-universet kommer til syne. Et bortimot perfekt scenebilde signert Gjermund Andresen. Der de forskjellige nivåene i scenografien gir rom for en dynamisk regi, samtidig som man innlemmes i Minecraft via opplyste kuber så vel som storskjerm.

Min medbrakte 11-åring satt ytterst på stolkanten i spenning allerede før handlingen hadde startet.

---

TEATER

«Det mørke fortet»

Et Minecraft-eventyr av Frode Gjerløw og Håkon Dalsbø

Regi: Frode Gjerløw og Håkon Dalsbø

Scenografi og kostymer: Gjermund Andresen

Lysdesign: Elisabeth Kjeldahl Nilsson

Lyddesign: Morten Haug Serigstad

Videodesign: Thomas Gallagher

Komponist: Raymond Enoksen

Dramaturg: Mariken Lauvstad

Gamemaster: Raymond Corrado Knutsen

Produsent: Wenche Viktorsdatter Paulsen

Riksteatret

---

Ser seg selv

Historien dreier rundt 12 år gamle Vegard som hverken har mange venner eller særlig støtte på hjemmebane. Når handlingen starter har bunken av bekymringsmeldinger til barnevernet allerede vokst seg stor. I stedet for å bo hjemme hos mor, plasseres han hos storebror. Å spille Minecraft får han til å glemme hverdagen og vanskelighetene der, og er kanskje det området i livet Vegard føler størst mestring.

Når han møter den tøffe jenta Marah, som selv har måttet bli selvstendig fra ung alder av, konfronteres han med seg selv og egne traumer. Dette avdekkes i det fysiske møtet, men enda tydeligere i Minecraft universet der han må bekjempe et stort mørkt fort.

En tankevekker

For hvert sted Riksteatret kommer til rekrutterer de 6 skue-gamere, som spiller Minecraft live under forestillingen. Diskret plassert bakerst på scenen med hver sin ipad kommer barna til syne som biroller i den digitale verden.

Min medbrakte 11-åring satt ytterst på stolkanten i spenning

Selve dramaturgien er både fint og snedig bygget opp. Litt etter litt trer det frem et vennskap og ved Marahs hjelp forløses en selvinnsikt i Vegard. Noe som hverken hans velmenende bror som egentlig har nok med seg selv, pedagurkisk korrekte terapeuter eller barnevern med surdeigsboller på visitt, klarer.

Slik kommer forestillingen både med et stikk og en tankevekker til de voksne; For å nå inn til barna må vi interessere oss for hva de holder på med. Her er det ikke ekspertene, men den jevnaldrende og spillet Minecraft – som hjelper hovedpersonen å komme seg videre i livet på en konstruktiv måte.

Noen nøkler

At det kan være mye positivt og et sosialt potensiale i dataspill, har fått et større fokus den siste tiden. Senest med den prisvinnende dokumentaren «Ibelin» om gameren Mats Steen som var rammet av en muskelsykdom, men som opplevde en rik, digital tilværelse i løpet av sitt 25 år korte liv.

På sitt beste oppleves det som «Det mørke fortet» tar stafettpinnen videre, med mål om et mer øyeåpnende syn på skjermtid. Forestillingen gir også noen nøkler til hvordan man som foreldre kan nå inn i den skjøre overgangen fra barn til ungdom.

Godt skuespill

Arjan Nilsen får fint frem det barnlige i rollen som Vegard. Nærmest som en parkour-utøver spretter han opp og ned av kubene, og viser følelsene som sliter i det indre gjennom uttrykksfull fysikk. Mens Siren Jørgensen sjonglerer tre karakterer på imponerende vis. Fra frynsete mor, til velmenende terapeut og eksentrisk leirleder.

Forestillingen kommer både med et stikk og en tankevekker til de voksne

Alle er tatt på kornet med forskjellige dialekter og uttrykk, det blir både sårt og tidvis ustyrtelig morsomt. I rollen som Marah får Albertine Lundgren frem en fin motsetning til hovedrollen, samtidig som vi forstår at hun sliter med mye av det samme. Der Vegard er introvert og full av problemer han ikke tror kan løses, er hun mer av en kriger. Samtidig ser vi en utvikling i henne fra selvopptatte selfies til å vokse seg mer omsorgsfull.

At youtuber og gamer Jonas Lihaug Fredriksen trer inn i rollen som storebror, fungerer som et aldri så lite publikumsfrieri til målgruppen.

Et skapende sinn

Smatt litt på ordet «Minecraft», det er egentlig ganske fint; At sinnet ditt skaper noe. I Minecraft handler det om å bygge og skape ting. Du må bygge hus og jordbruk, du må mate dyrene dine og vanne det som skal dyrkes, du må være tålmodig.

Men Minecraft kan også bygge vennskap og selvinnsikt, og i forestillingen er det nettopp spillet som blir forløsende og fører hovedpersonene nærmere hverandre, og til et punkt der Vegard møter seg selv i det mørke fortet. Mørket han har bygd opp inne i seg, må han også rive ned.

Det store vendepunktet der demonene bekjempes og faller ned i avgrunnen, ble imidlertid litt utydelig for denne anmelder. 11 åringen forstod det derimot umiddelbart. For de mer tilårskomne og analoge, kan forestillingen tidvis ha problemer med å nå inn.

For barna og de unge blant oss, er dette så midt i blinken det kan bli.