Fotball, fordommer og tidsånden

Det er den profilerte danske forfatteren og presten Sørine Gotfredsen som i sin spalte i Kristeligt Dagblad forsøker å sette verdens største kvinneidrett i en kollektiv offside:

«Visse fenomener smelter så meget sammen med tidens stemning at man skal være på vagt. Et sådant fenomen er kvinnefotballen», innleder Godfredsen.

Og hun fortsetter:

«Promoteringen av kvinnefotballen som et ledd i den generelle streben etter likhet mellom kjønnene er også blitt et moralsk anliggende. Man oppfattes som fordomsfull hvis man er uenig».

Godfredsen kritiserer verdens beste kvinnelige fotballspillere for å mangle tempo og eksplosivitet. Hun mener mediedekningen er en studie i ideologisk ensretting, ettersom de som er uenige i at dette er sport på høyt nivå blir omtalt som om de lider av vrangforestillinger.

«Hvis man kjeder seg når kvinner spiller fotball, betyr det ikke at man er fylt av fordommer. Det betyr bare at man kjeder seg», avrunder Gotfredsen.

---

Kvinnefotball

• FIFA anerkjente kvinnefotball først i 1970, og det første VM ble arrangert i 1991.
• 176 nasjoner stiller landslag i kvinnefotball.
• I Norge er fotball den desidert største jenteidretten.

---

Mer underholdende

Ingen kan ta fra den 55 år gamle danske samfunnsdebattanten retten til å kjede seg. Det går tydelig fram av det hun skriver at hun føler at hun er blitt en minoritet og at majoriteten har latt seg dupere av mediene og tidsånden.

Vel. Det er fristende å svare med å skrive en artikkel om de trange vilkårene som har møtt kvinner som vil drive med aktiviteter på det som før var regnet som menns arena. Jeg skal imidlertid bruke spalteplassen på å beskrive en utvikling som etter mitt syn går i motsatt retning av det Gotfredsen ser gjennom sine briller: At kvinneidretten på en rekke områder er i ferd med å bli mer underholdende enn herreidretten. Mange mener også at det gjelder fotball.

For trang bane

Vi fikk en forsmak på dette da de norske håndballjentene slo gjennom på 80-tallet. Vel ble vi blendet av den nasjonale rusen som fulgte med da Norge gjorde det bra. Men det var mer: Kvinnehåndballen inneholdt mer offensivt spill og mer finesser enn herrehåndballen, fordi det var mer rom å boltre seg i. Banen var rett og slett blitt for trang for storvokste menn. Det favoriserte forsvarerne – og ingen går i håndballhallen bare for å se på godt forsvarsspill.

Tennisen opplevde noe av det samme på 90-tallet, da kvinnetennisen i flere sesonger var mer populær enn herretennisen. Menn som raget over to meter og som slo serveess etter serveess var ikke spesielt morsomme å se på, ballvekslingene ble borte og tennisen som spill så ut til å være historie. Derfor måtte tennissporten forandre tyngden på ballene og friksjonen i banedekket for å kompensere for en fysisk utvikling der rammene var blitt for små for guttas utfoldelse.

Ingen unntatt Dag Solstad kan vel si at de går på fotballkamp for å nyte at det blir 0-0.

—  Lars Gilberg

Vi ser mye av det samme i fotball. Når menn spiller fotball er det veldig trangt. Ytterst sjelden får spillere som Messi eller Maradona lov til å briljere med dribleraid, noe publikum elsker. Runder de en mann, er det alltid en eller to spillere klare til å takle rett bak den første.

Det samme gjelder mulighetene til veggspill og andre lekre kombinasjoner. Banen er blitt altfor trang sammenlignet med intensjonen slik den var da spillet ble utviklet. Den gang var folk kortere av vekst, de var dårligere trent og de løp mye mindre. Det gjorde at fotballen ga mange flere mål – og ingen unntatt Dag Solstad kan vel si at de går på fotballkamp for å nyte at det blir 0–0.

Trangsynthet

I herrefotballen har de fleste oppdaget at det blir mer underholdning og nerve når begge lag får en mann utvist. Da er rommene omtrent slik de var for 40 år siden. Det samme skjer i ekstraomganger, når spillerne begynner å bli slitne.

I kvinnefotballen er det fortsatt god plass til lekkert spill. Noe vi får mye av under EM, der vinneren kåres til helgen. Både Norge og Danmark er utslått. Vi har ikke helt hengt med på ferdighetsutviklingen på banen.

De fleste ser denne utviklingen. Men ikke alle. Det kan skyldes trangsynthet, muligens en god egenskap å ha når man insisterer på at det skal være trangest mulig på banen.