St. Birgitta banet vei for kvinnelige forfattere

– Birgitta var en banebrytende personlighet som hevet ­stemmen i en tid da kvinner ifølge kanonisk rett ikke hadde lov til å ytre seg. Hun etterlot seg derfor en arv som ble til inspirasjon for både religiøse og sekulære kvinner i renessansen, sier Unn Falkeid.

Renessansens Södergran

Falkeid leder et internasjonalt forskningsprosjekt som kart­legger hvordan Birgitta ble ­inspirasjonskilde for skrivende kvinner i renessansen.

– Hun inspirerte en ­rekke ­intellektuelle renessanse­kvinner. Grunnen til at vi vet for lite om dem er at historie­skriverne på 1800-tallet, utelukkende menn, skrev dem ut av historien, sier Falkeid.

På 1500-tallet var det en ­liten eksplosjon av kvinnelige for­fattere i Italia. Mer enn 200 ­kvinner publiserte sine egne skrifter, i en tid der bok­trykkerkunsten var ganske ny. De hadde en samfunnsrolle som er blitt lite påaktet av tidligere historikere. Det er helt klart at mye av inspirasjonen deres kom fra St. Birgitta og hennes sam­tidige, Katarina av Siena.

– Renessansepoeten Gaspara Stampa ble lagt merke til i sin samtid, men ignorert i litteratur­historien.

Falkeid har utgitt bok om Stampa, og liker å kalle henne renessansens Edith Södergran.

– Det er veldig gledelig at ­disse viktige renessanseforfatterne nå får sin fortjente anerkjennelse. De hadde større inn­flytelse enn vi har vært klar over, her er det på tide å skrive historien på nytt. Jeg er opptatt av å undersøke ­Birgitta som rollemodell for de første ­generasjonene av ­kvinnelige forfattere og ­tenkere. Det har ingen gjort før, sier ­forskeren.

LES MER: Vadstena er verdt et besøk

Bildet av Den hellige Birgitta er fra et alterskap i Salem kirke i Södermanland, fra ca. 1480. Foto: Wikimedia

700 visjoner

St. Birgitta kom fra svensk høyadel, med slekt inn i kongehuset. Hun fødte åtte barn, og da hun ble enke ­startet hun et nytt liv ute i ­Europa. Hun foretok pilegrimsreiser til ­Nidaros, ­Santiago de ­Compostela og ­Betlehem – og bodde ­nærmere 25 år i Italia der hun døde i 1373. Hun var en viktig stemme i den offentlige ­debatten og ivret for reformer i kirken. Hun arbeidet for å få ­paven tilbake fra ­Avignon, dit ­pavehoffet var ­flyttet – og ga ­klare råd om ­løsninger til ­partene i Hundreårskrigen (England og Frankrike). Hun ble regnet med av ­makthaverne, den tysk-­romerske keiser Karl IV kjente skriftene hennes, og støttet forslaget om å kanonisere henne. Pave Bonifatius IX ­helgenkåret henne i 1391. ­Birgitta-klosteret Vadstena ble grunnlagt i 1384, og det finnes fortsatt en rekke Birgitta-klostre spredt over hele verden.

Birgitta hadde omtrent 700 visjoner som hun nedskrev i Himmelske åpenbaringer. De åtte bøkene regnes som ett av de viktigste, svenske forfatterskapene fra middelalderen – og det største fra en kvinne i Europa frem til da.

Etter hennes død ble for­fatterskapet kopiert og oversatt, og trykket i en rekke ­utgaver og opplag. Dette skjedde i en ­periode hvor en rekke andre kvinner begynte å publisere sine verk, og Birgitta kom til å fremstå som rollemodell for ­kommende generasjoner av skrivende, ­intellektuelle kvinner.

Møtte respekt

Den ­hellige ­Birgittas store ­kirkepolitiske kampsak var at den ­måtte ­bevares som samlet enhet. 1300-tallet var en turbulent tid for kirken, pavesetet var flyttet til Avignon, Roma fikk sin ­posisjon svekket og lå mer eller mindre i ruiner. Birgitta var sentral i ­debatten.

– Hun var ikke redd for å kaste seg inn i debattene om maktens grenser, både i kirken og hos verdslige makthavere. Og som kvinne ble hun faktisk lyttet til. Hun møtte kritikk, men enda mer respekt – og ble en ruvende ­skikkelse i middelalderhistorien.

Kirken var presset fra mange hold, og Birgitta ante faren for skismaet som var under oppseiling.

– Birgitta er veldig krass i sine uttalelser om faren for splittelse av kirken. Samtidig advarte hun mot kirkens iver etter verdslig makt, refset korrumperte ­prester og kjempet mot simoni (kjøp og salg av embeter). Akkurat det hadde hun til felles med Luther, men en grunnleggende forskjell er at Birgittas reformtanker utelukkende dreier seg om å bevare kirkens enhet, sier Falkeid.

LES MER: Korsfarerne hadde mer tro enn blodtørst

Hverdagsliv i Sverige

­Birgitta var opptatt av å bevare ­«kirkens hellige hjerte», og beundret Frans av Assisi og tigger­munkenes ­fattigdomsideal.

Falkeid interesserer seg ­spesielt for Birgittas forfatterskap, som også betraktes som en av de viktigste kildene til det man vet om hverdagslivet i ­Sverige i middelalderen.

– Mange av tekstene har store litterære kvaliteter, og ­beskriver visjonene hennes i et rikt og ­frodig språk. Hun opplevde et nøds­herjet Europa på sine mange reiser, mens svartedauden utryddet store ­deler av ­befolkningen. Det var drama-
tiske tider, noe retorikken ­hennes bærer preg av. ­Visjonene kan være både rå og apokalyptiske. Dette er noe hun har til felles med sine ­samtidige, som Dante, William av Ockham ­eller Petrarca.

I visjonene er det Kristus, ­jomfru Maria, eller helgener som taler til henne – hun blir deres talerør og skaffer seg dermed ­autoritet. Visjonene er profetiske og ble senere brukt av reform­bevegelser. Reformatoren Savonarola var opptatt av Birgitta, han ble senere forbilde for Luther. Men også en rekke kvinner var opptatt av henne, og Birgitta-klostrene ble sentrale kultur- og kunnskapssentra.

Tross respekten fra øverste hold, møtte Birgitta også mye motbør.

– Hun var sterk og ­frittalende, og kvinnekortet ble dratt også den gangen. Stridighetene rundt Birgitta varte ved – og er der også i dag. August Strindberg kalte henne «satans kjerring» – selv på hans tid truet hun menns ­selvbilde, avslutter idé­historikeren.

[ Interessert i ny forskning? Les flere forskerintervjuer her!  ]